Vi er ikke sånne bokmennesker

[ming]

Ikke alle foreldre er så besvisste, er min erfaring. Har man klart seg gjennom livet uten noe intenst forhold til litteratur selv, og uten å savne dette, faller det en ikke inn at en skal gjøre en voldsom innsats for at barnet skal glede seg over litteratur.

Jeg bruker minst 15 minutter på hvert eneste foreldremøte på å prate om lesing, og har det som tema på hver foreldresamtale. Og da snakker jeg ikke bare om barnas tekninske leseutvikling, men om familiens lesevaner. Og det er de som sier at de ikke leser, og at de ikke har bøker, og at de ikke aner hvordan de skal hjelpe ungene til å bli lesere. Jeg har kommandert hele familier på biblioteket, jeg har sterkt oppfordret til at mamma og pappa skal sette seg ned med ei bok så barnet ser det. Jeg hamrer lesing ved hver ledige anledning.

Statistisk sett er lesende foreldre den beste forsikring mot lese- og skrivevansker hos barn. Et hjem med bøker og lesende foreldre er mye mer virkningsfullt enn hvilken som helst lesemetodikk i skolen.

Jeg er derfor selvsagt helt enig i at lesing er like viktig, naturlig og selvsagt som mat og tannpuss, men ser at det dessverre ikke er alle som har oppdaget dette...