Ikke spioner på hva barna bedriver på nettet

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tror ikke at frihet under ansvar er en sovepute, Kie, tvert om. Derimot, tror jeg at overvåkning er en sovepute, for jeg tror feks at Jessica er bombesikker på at hun har sjikkli' oversikt, men min erfaring er at de strengeste foreldrene som kontrollerer mest er de som har minst kontroll. Det er de strengeste foreldrene som blir løyet til, ikke dem som viser ungene sine at de stoler på dem. Når man kjører frihet under ansvar-regimet, så vil ungene være mer indrestyrt og vite hvorfor de gjør og ikke gjør ting.

Jepp. Enkelt og greit.

Jeg har mye større tro på å vise barna tillit, og ikke minst la de vite at de blir vist tillit. Det er selvfølgelig ikke basert på egne erfaringer som tenåringsmor siden de enn så lenge er fraværende, men det betyr ikke at jeg har null innsikt i hvordan tenåringer fungerer av den grunn.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jepp. Enkelt og greit.

Jeg har mye større tro på å vise barna tillit, og ikke minst la de vite at de blir vist tillit. Det er selvfølgelig ikke basert på egne erfaringer som tenåringsmor siden de enn så lenge er fraværende, men det betyr ikke at jeg har null innsikt i hvordan tenåringer fungerer av den grunn.

Ok. Så det å ikke sjekke blir på en måte en garanti for at barna ikke gjør noe galt?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ok. Så det å ikke sjekke blir på en måte en garanti for at barna ikke gjør noe galt?

Selvfølgelig ikke, men å sjekke blir heller ingen garanti for at barna ikke gjør noe galt. Det kan derimot føre til at barna blir veldig, veldig flinke til å skjule det de eventuelt gjør "galt", og at terskelen for å gå til foreldrene med seriøse problemer som kan oppstå blir uoverstigelig.
Nå snakker jeg ikke om å ikke ha koll på hva ungene driver med what so ever, men snoking, lesing av mail, logger et cetera.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selvfølgelig ikke, men å sjekke blir heller ingen garanti for at barna ikke gjør noe galt. Det kan derimot føre til at barna blir veldig, veldig flinke til å skjule det de eventuelt gjør "galt", og at terskelen for å gå til foreldrene med seriøse problemer som kan oppstå blir uoverstigelig.
Nå snakker jeg ikke om å ikke ha koll på hva ungene driver med what so ever, men snoking, lesing av mail, logger et cetera.

Du har et poeng, ja.
Samtidig så kan man jo lure på om de barna som reagerer på det å bli fulgt med på med å bli flinkere til å skjule sine spor kanskje er de samme som heller ikke ville hatt store hemninger i forhold til å lure sine foreldre trill rundt dersom de fikk friere tøyler.

Jeg tror vi har sjekket logg en gang her. Det var etter at sønnens lærer fortalte at sønnen skrøt til henne av all pornoen han så på internett. Vi har jo data i stua og på kjøkkenet, så jeg syntes det hørtes litt rart ut men vi sjekket historikken allikevel. Men da var det jo noe vi gjorde på indikasjon, så det blir kanskje noe annet?

Jeg må innrømme at jeg ikke er helt der enda at det å sjekke logger etc. ellers er en problemstilling. Våre pc'er står såpass åpent til, er passordbeskyttet og vi er så mange i huset at nettaktiviteter blir ganske "offentlig" her hjemme.

Ellers ser jeg jo på historikken innimellom når jeg selv skal finne tilbake til en nettside etc. og det ser ut til at det går mest i youtube og illvit her i gården.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Samtidig så kan man jo lure på om de barna som reagerer på det å bli fulgt med på med å bli flinkere til å skjule sine spor kanskje er de samme som heller ikke ville hatt store hemninger i forhold til å lure sine foreldre trill rundt dersom de fikk friere tøyler.

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du mener. Det å reagere på å bli overvåket er vel en helt normal reaksjon på å bli invadert eller krenket? Det å reagere på manglende tillit er veldig naturlig, ingenting er vel mer sårende enn å få signaler om at noen tror man ikke er til å stole på? I hvertfall hvis man ER til å stole på. Jeg tror ingen barn nødvendigvis i utgangspunktet har et ønske om å lure foreldrene sine, jeg tror de lurer foreldrene sine fordi foreldrene har urealistiske forventninger om hvordan fjortiser skal oppføre seg, fordi foreldre og barn har laget endimensjonale bilder/forventinger av hverandre, fordi barna frykter foreldrene og evt straff, fordi man hugger av hele hodet når man skal barbere seg og fordømmer ikke bare handling, men hele ungen.

Eller?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Du har et poeng, ja.
Samtidig så kan man jo lure på om de barna som reagerer på det å bli fulgt med på med å bli flinkere til å skjule sine spor kanskje er de samme som heller ikke ville hatt store hemninger i forhold til å lure sine foreldre trill rundt dersom de fikk friere tøyler.

Tja, både og kanskje?

Jeg stiller meg jo selvfølgelig heeelt objektiv til denne problemstillingen.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg hadde ikke likt å bli fulgt så tett som du og Jessica mener er nødvendig, og jeg kaller det detaljstyring. Det er ikke noe å bli sint av, og for min del er det annerledeshet, en annen ideologi, (som kræsjer med min personlighet) men jeg ser at det er en måte å bedrive omsorg på. Jeg ser bare ikke at logging, sniking og snoking er annet enn detaljplukk.

1. Jeg er ikke sint, men rimelig lattermild og oppgitt.
2. Jeg detaljestyrer heldigvis ikke. (Noe til og med poden er enig i.)
3. Jeg er også mot logging, sniking og snoking, akkurat som deg.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim

Om jeg skal møte meg selv i døren, vil jo vise seg, jeg ser i hvertfall at det hittil er gått veldig bra med alle mine søsken som er oppdratt på samme vis. ..................Jeg har hittil sett mange gode eksempler på at frihet under ansvar fungerer, men viser det seg at mine barn ikke er i stand til å håndtere frihet eller ha ansvar må vi selvsagt revurdere.

Jeg har også sett mange gode eksempler på at frihet under ansvar funker, men jeg har også set hvor ramlende galt det kan gå. Jeg tror vi definerer frihet forskjellig, du mener jeg detaljestyrer, jeg mener du løper fra eget ansvar.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Jeg har også sett mange gode eksempler på at frihet under ansvar funker, men jeg har også set hvor ramlende galt det kan gå. Jeg tror vi definerer frihet forskjellig, du mener jeg detaljestyrer, jeg mener du løper fra eget ansvar.

Løper fra ansvar? At man velger en annen tilnærming betyr ikke at man løper fra ansvar eller er mindre ansvarlig.

Vi ønsker (slik jeg forstår det) nøyaktig det samme, men gjør det på helt ulike måter. Vi fikk begge stor frihet som fjortiser, men benyttet dette forskjellig og ser veldig ulikt på om det var bra eller ikke. Og de erfaringene bruker vi begge i oppdragelsen av våre barn, antagelig korrigert av våre partneres erfaringer. Dette er jo vanvittig interessant.

[MillyMollyMandy]

Her jeg bor dannet noen mødre av jenter på ungdomsskolen en gruppe. Formålet var å holde hverandres barn under oppsikt og passe på også andre ungdommer en ens egen. Forslag til hva de skulle jobbe med var bl.a å gå nattevandringer i byen og se til at alt gikk greit for seg, holde stand utenfor ungdomssenteret og i bygatene. Og eventuelt følge hjem ungdommer som åpenbart trengte det...

Men det hele utviklet seg veldig feil da noen i gruppa ble ganske "militære", det ble lest i blogger, fulgt med på nettby og facebook, i og for seg var tanken god men etterhvert fikk det hele mer et preg av sniking og at enkelte nesten spionerte direkte uten å gjøre noe positivt annet enn å sladre istedet for å rettlede og hjelpe. Det ble snakket veldig nedsettende om ungene og det utviklet seg nesten et hatforhold til de mødrene som ikke klarte å skjønne forskjellen på å passe på og å invadre ungdommene.
De mødrene som oppførte seg "verst" var også de som opplevde at døtrene etterhvert ble flinke til å skjule det de drev med samtidig som det nesten ble en konkurranse om å kunne drikke seg drita og etterpå le av at mødregruppa ikke ante noe..
På møtene til mødrene ble det ikke lagt skjul på så mye, og enkelte fortalte åpent om ting døtrene hadde betrodd mødrene sine i fortrolighet. Jeg ble fryktelig trist når en mor kunne referere datterens dagbok for alle mødrene og rett og slett drite ut sin egen unge.

Javist skal vi følge med og passe på, rettlede, og bestemme men det var tydeligvis ikke alle som skjønte at man må ha respekt....Det går en grense mellom omsorg og autoritet..