På oppfordring: "perfekte fedre"

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Amen.

Hver gang "perfekt" nevnes angående mødre så er det de ønsker å følge anbefalte råd for ting som kosthold og barnesikring. Er det slik at mødre per def har grunnpakken i orden og perfeksjonerer ved å holde seg oppdatert på siste nytt innen barnehold? Mens menn kan kalles perfekte hvis de får grunnpakken på plass? Stiller vi virkelig så mye lavere krav til fedre enn mødre?

Kjør debatt.

Hm. Her gjelder det å være litt forsiktig så man ikke tramper på noen eller blir misforstått. Jeg syns det kan virke som at noen har de holdningene du beskriver her, Kanne. Og generelt tror jeg at det settes helt andre krav til fars omsorgsevner og til fars rolle i familien i samfunnet som sådan. Vi er litt i hengemyra når det gjelder forventninger til foreldrerollen i forhold til kjønn, når man ser samfunnet som en enhet. Det er iallefall mitt generelle inntrykk. Om det er bra eller ikke bra for barn og voksne tør jeg ikke mene noe om, men min erfaring er at kvinner setter mye høyere og egentlig helt urimelige krav til seg selv i rollen som mor og kone enn menn gjør (kaster stener og tråkker i salaten). Og ikke minst setter kvinner urimelige krav til andre mødre.

Og for å unngå 100 sinte meldinger om at "sånn er det IKKE hos oss", så må jeg understreke at dette er mitt generelle inntrykk. Og det er selvsagt underbygget av litt kjønnssosiologi og forskning og sånt, selv om jeg ikke har noen direkte kilder å vise til akkurat nå.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Hm. Her gjelder det å være litt forsiktig så man ikke tramper på noen eller blir misforstått. Jeg syns det kan virke som at noen har de holdningene du beskriver her, Kanne. Og generelt tror jeg at det settes helt andre krav til fars omsorgsevner og til fars rolle i familien i samfunnet som sådan. Vi er litt i hengemyra når det gjelder forventninger til foreldrerollen i forhold til kjønn, når man ser samfunnet som en enhet. Det er iallefall mitt generelle inntrykk. Om det er bra eller ikke bra for barn og voksne tør jeg ikke mene noe om, men min erfaring er at kvinner setter mye høyere og egentlig helt urimelige krav til seg selv i rollen som mor og kone enn menn gjør (kaster stener og tråkker i salaten). Og ikke minst setter kvinner urimelige krav til andre mødre.

Og for å unngå 100 sinte meldinger om at "sånn er det IKKE hos oss", så må jeg understreke at dette er mitt generelle inntrykk. Og det er selvsagt underbygget av litt kjønnssosiologi og forskning og sånt, selv om jeg ikke har noen direkte kilder å vise til akkurat nå.

Du får ingen sint melding av meg. Du svarte akkurat det jeg hadde i tankene da jeg skrev mitt innlegg.

Hvordan kan vi komme oss ut av hengemyra?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Om det er bra eller ikke bra for barn og voksne tør jeg ikke mene noe om, men min erfaring er at kvinner setter mye høyere og egentlig helt urimelige krav til seg selv i rollen som mor og kone enn menn gjør (kaster stener og tråkker i salaten). Og ikke minst setter kvinner urimelige krav til andre mødre.

Jeg tror helt klart det er noe i dette. Samtidig tror jeg også veldig mange moderne menn stiller urimelige krav til seg selv, om enn på litt andre områder (og at de i mindre grad enn kvinner deler disse problemene og tankene med andre). Nedarvet eller biologisk; jeg tror flere kvinner stresser over at de ikke oppfyller mors/svigermors/bestemors krav til husmorevner og rene pene barn, og at flere menn stresser over at de ikke oppfyller forventninger om å være sterke, emosjonelt urokkelige og gode forsørgere. I tillegg til at begge parter er redde for å ikke strekke til som omsorgspersoner overfor barna.

Den siste setningen du siterer er også viktig. Kvinner er, på godt og vondt, langt mer opptatt av hva andre kvinner gjør og tenker, tror jeg, enn det menn er i forhold til andre menn. Kanskje også fordi de fleste kvinner snakker mye mer med venninnene sine enn menn med vennene sine. (Eller hvilken vei nå kausaliteten går.)

[malena]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror helt klart det er noe i dette. Samtidig tror jeg også veldig mange moderne menn stiller urimelige krav til seg selv, om enn på litt andre områder (og at de i mindre grad enn kvinner deler disse problemene og tankene med andre). Nedarvet eller biologisk; jeg tror flere kvinner stresser over at de ikke oppfyller mors/svigermors/bestemors krav til husmorevner og rene pene barn, og at flere menn stresser over at de ikke oppfyller forventninger om å være sterke, emosjonelt urokkelige og gode forsørgere. I tillegg til at begge parter er redde for å ikke strekke til som omsorgspersoner overfor barna.

Den siste setningen du siterer er også viktig. Kvinner er, på godt og vondt, langt mer opptatt av hva andre kvinner gjør og tenker, tror jeg, enn det menn er i forhold til andre menn. Kanskje også fordi de fleste kvinner snakker mye mer med venninnene sine enn menn med vennene sine. (Eller hvilken vei nå kausaliteten går.)

Nettopp derfor er kanskje diskusjonen om den perfekte mor mye mer 'interessant' enn diskusjonen om den perfekte far...

[Ryli]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Nettopp derfor er kanskje diskusjonen om den perfekte mor mye mer 'interessant' enn diskusjonen om den perfekte far...

[Ryli]

For meg er det en forskjell på å være en perfekt mor og å være en "perfekt mor". Jeg har ikke det samme inntrykket når det gjelder fedre, det eksisterer ikke noe "perfekt far"-uttrykk.

Eksempel: En perfekt mor og en perfekt far klarer å kle på barna sine så de ikke fryser.
En "perfekt mor" må i tillegg vite alle fordeler og ulemper, kjente og helst ukjente også, ved hvert eneste merke på markedet når det gjelder sokker, strømpebukser, regntøy, parkdresser, luer og votter. For ikke å glemme barnevogner og bilseter.
Ikke rart dere får problemer med å leve opp til dette.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Nettopp derfor er kanskje diskusjonen om den perfekte mor mye mer 'interessant' enn diskusjonen om den perfekte far...

Men kanskje diskusjonen om den perfekte far er nyttigere, fordi fedre i så mye mindre grad diskuterer dette med andre?

[malena]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men kanskje diskusjonen om den perfekte far er nyttigere, fordi fedre i så mye mindre grad diskuterer dette med andre?

Men så lenge det er vi damer (og så Ryli, da) som diskuterer dette så kommer vi/de kanskje ikke så mye lenger?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Men så lenge det er vi damer (og så Ryli, da) som diskuterer dette så kommer vi/de kanskje ikke så mye lenger?

Jeg tror da sikkert det går an å komme et stykke i diskusjonen/bevisstgjøringen selv om det er flest damer som er med på diskusjonen. Det er vel vanskelig å diskutere (eller gjøre noe med) farsrollen uten å også tenke på morsrollen, men det er egentlig ganske naturlig, de opptrer jo vanligvis samtidig og skal samarbeide og utfylle hverandre.

[Ryli]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Og så tror jeg mange er opptatt av å innfri forventninger de TROR andre har til dem. Dermed skaper vi vår egne onde sirkel.

Det ligger nok mye i det.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror da sikkert det går an å komme et stykke i diskusjonen/bevisstgjøringen selv om det er flest damer som er med på diskusjonen. Det er vel vanskelig å diskutere (eller gjøre noe med) farsrollen uten å også tenke på morsrollen, men det er egentlig ganske naturlig, de opptrer jo vanligvis samtidig og skal samarbeide og utfylle hverandre.

Jeg tror det er viktig å ha med fedrene i diskusjonen. Hvis ikke kommer denne diskusjonen til å bli akkurat som de dere sikkert har hatt hundrevis av ganger tidligere.

[My]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Nettopp derfor er kanskje diskusjonen om den perfekte mor mye mer 'interessant' enn diskusjonen om den perfekte far...

Den blir i allefall mer heftig, for jeg tviler på at en gruppe menn vil beskylde hverandre for å tro at de er så "jævla perfekte" fedre selv at de kan rakke ned på de andre fedrene som ikke oppfyller farsrollen like bra ... Kanskje de ikke er like ærekjære på området? Eller som Ryli sa tidligere, kanskje de bare er litt mer avslappa i forhold til å følge alle mulige råd og gjøre det som oppfattes som "riktig"?

Tradisjonelt så har morsrollen vært Den Store Viktige Oppgaven for kvinnen, og dette henger nok fortsatt godt igjen i kulturen. Og når det gjelder livsoppgaven så er man gjerne veldig touchy på om man gjør det bra nok. Den bør jo helst utføres tilnærmet perfekt. For mannen har det vært mer som en bigeskjeft, ved siden av hans Store Viktige Oppgave, som er å forsørge familien. Mannen vil kanskje derfor være mer hårsår i forhold til om han utfører yrket sitt bra eller dårlig, og reagere mer på samme måte hvis han blir anklaget for å gjøre en dårlig jobb, eller ikke passe til jobben sin. Farsrollen er ikke fullt så nøye, det er mer som en hobby; man behøver ikke å gjøre den perfekt, man gjør da så godt man kan. Selvfølgelig satt på spissen, vi lever ikke på femtitallet, kvinnen har en jobb og er ærekjær i forhold til den, og mannen tar virkelig farsrollen seriøst, men det er vel ikke helt umulig at det henger litt igjen fortsatt?

Uansett hvordan det henger sammen, jeg klarer bare ikke å se for meg at Ryli sender en rød "du burde ikke vært far"-prikk til HP for eksempel. "Diskusjonen" blir bare mer betraktninger rundt "hva er en god far", og "slik gjør vi det hjemme hos oss", og "så perfekt/lite perfekt er mannen min". Interessant nok det altså, men det blir aldri like heftig som en "perfekt mor"-diskusjon.

[Linemix]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror helt klart det er noe i dette. Samtidig tror jeg også veldig mange moderne menn stiller urimelige krav til seg selv, om enn på litt andre områder (og at de i mindre grad enn kvinner deler disse problemene og tankene med andre).

Min kjærste stiller i alle fall høye krav til seg selv. Hele livsstilen hans passer veldig godt til å ha barn. Han er arbeidssom, han sparer, han er edruelig, han er solid og stabil - når det gjelder humør, praktiske ting ... ja, alt. Dette er ting som ikke kommer av seg selv, det krever at man tar seg sammen og er bevisst. Jeg syns på ingen måte at jeg gjør mer enn ham for familien og barna våre. Det som er vledig kjønnstypisk, er at hans egenskaper er sånt som også avleirer seg i materielle ting og penger, om dere skjønner.