Åndelighet og personlig erfaring

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Jeg tenker at det må være litt trist og kjedelig å ha det sånn. Å være fastlåst til vitenskap og bare godta det som har en forklaring.
Samtidig som jeg skjønner at er man lukket, så vet man iallefall hva man har, og mange kan sikkert være tilfreds med det.

Og der kom den. Vi som ikke tror på spøkelser, energier og ånder har kjedelige liv. Vi er lukkede og fastlåste. Kanskje vi rett og slett har så spennende liv at vi ikke trenger å fantasere opp masse dill for å gjøre det spennende? Det er vel så fastlåst og lukket å ikke godta at noe faktisk har en naturlig forklaring, men tviholde på det overnaturlige.
Signerer for øvrig Kasia.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønte spørsmålet, men skal prøve å svare likevel. Jeg er ikke åndelig, og tror ikke på urimelige forklaringer på ulike fenomen. Jeg har opplevd både deja vu og vardøger rimelig ofte. Deja vu regner jeg som mest sannsynlig at kommer av noe slikt. Vardøger tror er "feilkoblinger" i hjernen som sier i fra at noe den er vant til å skje på det tidspunktet skjer, selv om det ikke gjør det. Som sikkert oftere kan skje når man er trøtt.