På oppfordring: "perfekte fedre"

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Ryli, her.

Så mor og far er egentlig utelukkende biologiske termer, da? Som roller så er de borte, og erstattet av forelder?

I praksis er det nok sånn for mange. Men jeg sier som Christine Koht (som om hun skulle være ekspertisen på dette ): Menn blir lobotomert av å mene for mye om gardiner.

Jeg tror vi kvinner har anlegg for en smule ambivalens når det kommer til teori og praksis i forhold til menns deltakelse og rolle i barneoppdragelse og barneomsorg. Vi liker tanken på en deltakende mann, men mange kvinner opplever nok en vegring i forhold til å la mannen slippe ordentlig til - spesielt de første månedene.

Jeg tror den perfekte far er en som kan være mann, og bevare sin mannlighet, samtidig som han kan være myk, og ikke føler at identiteten hans blir truet dersom han viser seg fra en mer følsom side. Han er rett og slett naturlig, og seg selv hele veien. Prøver ikke å leve opp til verken et macho-ideal eller et myk-mann-ideal. Han har integritet, trygghet og våger å være tydelig overfor barna. Han "overtar" ikke uktritisk og ubevisst mors kanskje noe mer kose-schmozete tilnærming til barna. Noe av det verste jeg hører er fedre/menn som høres ut som et ekko av sin kone/samboer/kjæreste. Altså en helstøpt mann med trygghet og integritet. Tar to av dem, takk.