Spinoff: Snilt barn får lite straff?

[Pio]

Opprinnelig lagt inn av Hobbes, her.

Jeg er jo så klart helt enig med deg. Det er foreldrene som er ansvarlige, det er de som "velger" (ut fra de forutsetningene de har) hvordan de skal oppføre seg, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg tror at de foreldrene som bruker vold ville gjort det uansett om de hadde hatt de såkalte "snille" barna eller ikke. Men jeg har jo egentlig ingen erfaring med dette, så jeg bare synser. Og babler.

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Når det kommer til foreldre som straffer barna sine voldelig, så spiller det nok ingen rolle om barnet er såkalt snilt eller slemt...det er i hue til foreldrene det er noe forferdelig galt, og de straffer barna sine uansett anledning...

I teorien er jeg enig, men i praksis tror jeg faktisk ikke dette stemmer helt.
Foreldre som bruker knips på hånden hver gang 1-åringen rører noe det ikke skal, vil gjøre det oftere på barnet som rører/utforsker oftere, enn barnet som er mer passiv og ikke gjør dette.
Begge blir således utsatt for den samme straffen, men det aktive/utforskende barnet vil oppleve det hyppigere enn det andre barnet. Sjansen for at det barnet som gjør det oftere vil bli knipset hardere, evt holdt hardere i armen er også ganske stor.

I teorien kan man snakke om hvordan man ønsker å gjennomføre sin barneoppdragelse, hvilke typer straff som er ok, og hvordan foreldre vi ønsker å være.
Likevel kommer det dager da man ikke klarer å leve opp til egne forventninger: man hever stemmen selv om man ikke vil, lemper ungen inn på rommet, truer med en eller annen dum konsekvens som vi vet vi ikke kommer til å gjennomføre, eller knipser barnet selv om vi har lovet oss selv dyrt og hellig å aldri gjøre nettopp det.
Hvilke dager er det dette skjer? Jo, når vi blir stresset, føler vi mister kontrollen, har dårlig tid, barnet hører ikke etter eller ødelegger noe, eller aller helst kombinasjon av flere av disse tingene.
Oppførselen vi uttøver er plutselig ikke i tråd med den finne teorien vi hadde bestemt oss for, men vi handler mer i affekt og frustrasjon.

Jeg tror at sjansen for at dette skjer med et aktivt, opponerende, "ulydig" barn er større enn for et som er rolig, føyelig og samarbeidsvillig.


Poenget mitt er derfor at jeg tror at vi absolutt kan se en sammenheng i at "snille" barn har opplevd mindre vold enn andre, fordi foreldrene sjelden har hatt behov for å straffe barnet, og når det har vært aktuelt så har foreldrene kunne handle etter sin egen teori og gi en konsekvens som står i samsvar med barnets handling og foreldrenes syn på barneoppdragelse.
Det er et stort sprang mellom dette, og det vi gjør når vi er utslitt, frustrert, irritert og lei oss.