Aftenposten i går? (Om barn som får for mye leker)

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Viktig tema, skal være enig i det. Jeg kjenner meg på en måte igjen, men på den andre siden så gjør jeg det heller ikke.

Jeg var et barn som ønsket meg mye og som fikk mye. Derfor er det vanskelig for meg å forstå barnet mitt som sjelden og aldri ytrer et ønske om noe. Jeg kjøper ikke mye til han i hverdagen og det han får setter han stor pris på. Det være seg en ny stilig boxer eller kule sokker. Han får ukepenger og sparer de, men det er liksom aldri noe han ønsker seg, så pengene de blir satt i banken og kontoen øker på. Vel, den dagen han vil kjøpe seg moped eller noe slikt så vil vi nok være glade for det alle sammen.

Det er merkelig hvor lave forvetninger han har. Da han vokste totalt fra sykkelen sin, så forsøkte vi å vente så lenge som mulig før vi lanserte ideen om ny sykkel. Men, til slutt var det ikke forsvarlig for han å sykle på den lengere. Da vi lanserte ideen og spurte om vi skulle ut å kjøpe ny sykkel ble han kjempeglad. Men, det slo han aldri at han skulle ønske seg det. Skulle ønske han kunne ønske seg noe.

Noen som henger med i tankene?

Jeg var slik. Men jeg visste at foreldrene mine hadde trang økonomi. I ettertid synes jeg nok at de burde ha skånet meg litt mer enn de gjorde, men jeg var nok også en liten grubler som sikkert forverret ting i hodet mitt. Til jul og bursdag passet jeg alltid på å ønske meg billige ting, men av en eller annen grunn fikk jeg aldri limstift og binderser og små notatbøker og slike ting jeg elsket, og ville satt pris på. Standaren var at jeg fikk kombinert jule- og bursdagsgave; ski, spark, vinterdress - og så arvet broren min etter meg, og fikk lego, filmer og ting han likte i gave.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg var slik. Men jeg visste at foreldrene mine hadde trang økonomi. I ettertid synes jeg nok at de burde ha skånet meg litt mer enn de gjorde, men jeg var nok også en liten grubler som sikkert forverret ting i hodet mitt. Til jul og bursdag passet jeg alltid på å ønske meg billige ting, men av en eller annen grunn fikk jeg aldri limstift og binderser og små notatbøker og slike ting jeg elsket, og ville satt pris på. Standaren var at jeg fikk kombinert jule- og bursdagsgave; ski, spark, vinterdress - og så arvet broren min etter meg, og fikk lego, filmer og ting han likte i gave.

Det får meg til å komme tilbake til et poeng, som dukker opp stadig når det er snakk om barn og foreldre: Det aller, aller viktigste er jo at foreldrene ser barnet. Ser hva det trenger, ser hva det blir glad for og ser når alt det materielle begynner å gjøre noe med dem.