Aftenposten i går? (Om barn som får for mye leker)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Zip, her.

Eg las ein gong, hugsar ikkje om det var ein diskusjon på nett, ein artikkel eller kor det var men det var hvertfall om nokon som aldri ga ungane sine syklar, ski, klær og andre, for dei, "selvfølgelige" ting til bursdag og jul. Det skulle visst ungane sleppe å få som gaver til jul og bursdag. Hjelpes.

Det var en diskusjon her inne.

[Obelix]

Ja, det begynner å bli ille når man ikke har noen ting å ønske seg.

Her i huset må ungene ønske seg ting eller kjøpe for egne penger. Vi har ikke besteforeldre som kjøper ting til barna titt og ofte. Ei heller sponser med sykler, vintersko, ski osv.
Og ja, da har det hendt at ungene har fått slike ting til jul sammen med noe annet.

Jeg vil gjerne at ungene mine skal få oppleve den utrolige gleden det er ved endelig å få/kunne kjøpe seg noen man virkelig har ønsket seg.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det var en diskusjon her inne.

Å ja, takk.

[C3PO]

Dette er absolutt en relevant diskusjon, men jeg er ikke enig i at dette er et nytt fenomen. Tremenningene til barna mine var små på 80- og 90-tallet, og jeg opplevde at de fikk absolutt alt de pekte på. I stedet for at foreldrene satte grenser eller deltok i aktiviteter med barna, fikk disse barna heller mye materielt. Jeg deltok i livet til disse barna i mange år, i håp om å gi et annet perspektiv på livet, men fikk veldig bange anelser etter hvert om hvordan det ville gå med dem når de ble store. Og dessverre så har de blitt veldig som beskrevet i artikkelen her. Den ene har ikke skjønt det med å jobbe for å få ting. Denne personen har heller ikke skjønt det med å betale regninger - og har endt opp med store økonomiske problemer. Den andre har det gått enda verre med.

Jeg har derfor et veldig bevisst forhold til dette. Jeg skulle gjerne kjøpt alt mulig til barna mine - det finnes så mye morsomt i butikkene, men jeg lar være. Jeg vil heller delta i livet til barna mine, og hjelpe dem å bli de fine menneskene som jeg tror de kan bli.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av C3PO, her.

Jeg skulle gjerne kjøpt alt mulig til barna mine - det finnes så mye morsomt i butikkene, men jeg lar være. Jeg vil heller delta i livet til barna mine, og hjelpe dem å bli de fine menneskene som jeg tror de kan bli.

Flotte synspunkter!

Jeg lurer på om det er nødt å være enten eller? Kan man kjøpe kjekke ting til barna sine OG delta i livet og hjelpe dem å bli fine mennesker?? Jeg håper jo det, for det er nok den veien vi har begitt oss ut på

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Flotte synspunkter!

Jeg lurer på om det er nødt å være enten eller? Kan man kjøpe kjekke ting til barna sine OG delta i livet og hjelpe dem å bli fine mennesker?? Jeg håper jo det, for det er nok den veien vi har begitt oss ut på

Selvsagt kan du begge deler av DE to tingene. Men vi klarer ikke å lære dem både å vente på, spare til, økonomisere med midlene sine, samtidig som vi øyeblikkelig tilfredsstiller behovene deres. Selv om det er fint der og da.

Jeg har samme erfaring som flere her: At det var mye man ønsket seg og ikke fikk som liten, og selv om jeg sikkert hadde "godt av det" så var det jommen sårt ofte også. Særlig for ting som alle andre virkelig hadde.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har samme erfaring som flere her: At det var mye man ønsket seg og ikke fikk som liten, og selv om jeg sikkert hadde "godt av det" så var det jommen sårt ofte også. Særlig for ting som alle andre virkelig hadde.

Det kjenner meg jeg igjen i, men jeg ønsker likevel ikke at barna mine skal få "alt som de andre har" av den grunn. Vi prøver å finne en middelvei.

Jeg har også i bakhodet at de av venner og bekjente som har fått mest penger, mest ting og mest hjelp som barn og unge nesten uten unntak er de som roter bort mest penger, og må "låne" fra foreldrene. Litt på siden av denne diskusjonen kanskje, men alt har en begynnelse.

Vi har hatt dette temaet opp nå i forhold til Nintendo DS. Storesøster sparte og jobbet lenge for å kjøpe sin - og fikk den for et drøyt år siden. Da var hun 9 år.

Småguttene ønsker seg selvsagt også en slik, og mellomste er 7 til høsten. På mange måter skulle jeg gjerne ha hjulpet ham med det nå til sommerferien, men samtidig trenger de å spare pengene sine mer og å jobbe litt for å tjene penger.

Derfor har vi nå lansert en plan for gutta - de må spare pengene sine fra nå av, de kommer kanskje til å få litt på bursdagene sine også, og så må de gjøre en del jobber hjemme i sommer (stable ved, bære skrot ol). Er de flinke til det, kan de så få ønske seg de pengene som mangler til jul, slik at de kan kjøpe seg en DS hver + et spill. Da er minstemann 5 1/2, mellomste 7 - egentlig litt for små, men de skal få lov under forutsetningen at det skal være grenser for hvor mye de får spille.

Dette er de helt med på - og i god gang. Jeg håper virkelig at de lærer seg både at ting koster og at det er noe de får først etter å ha ønsket seg noe over en lengre periode.

[Blomst]

Opprinnelig lagt inn av C3PO, her.

Jeg skulle gjerne kjøpt alt mulig til barna mine - det finnes så mye morsomt i butikkene, men jeg lar være. Jeg vil heller delta i livet til barna mine, og hjelpe dem å bli de fine menneskene som jeg tror de kan bli.

Man kan da delta i barnas liv, selv om man kjøper leker!

Det er nok mange som får ting altfor fort, jeg jobber i butikk å ser mange bortskjemte barn, barn som kaller foreldrene sine for idioter og skriker i butikken, Å SÅ FÅR DE DET DE VIL HA
Men selv om man kjøper leker til barna, skal innrømme at det har blitt en del, kan man likevel oppdra de til flotte mennesker å lære dem til at nei er nei,å dårlig oppførsel har ingen fordeler.

[Hannah]

Vi prøver å lære ungene våre at vi ikke kan få alt vi vil ha, men at det går an å ønske seg ting til bursdager og jul.
Likevel hender det at de får en og annen ting utenom bursdag og jul også. Sist var vel en rokkering vi kjøpte til eldste, siden han er så ivrig å rokke i barnehagen.

Heldigvis blir alle ungene veldig glade for alt de får, det være seg nye sokker eller en ny leke.

Besteforeldre og annen familie er også et problem ja. Vi har prøvd å fortelle at vi ønsker fornuftige ting til ungene, eller leker som er holdbare. Gjerne en ny pakke togskinner til brio-togbanen, i stedet for et plasthelikopter som blir ødelagt etter to dager. Dette har vi tydeligvis ikke nådd helt fram med desverre.

[Bokormen]

Vi kjøper ikke leker utenom jul og bursdager, og ønsker oss gjerne klær og slikt i gave i til ungene. Likevel har de for mange ting egentlig. Et nytt klesplagg får de relativt ofte, og gleden over det varer ikke så lenge som regel. Men jeg har tatt meg selv i å gå etter altfor lett for "dill" på H&M osv. Det er så lett å si ja til en pakke hårspenner til 14,90, eller et par søte sokker. Dette er jo ikke store greiene, men likevel er det å få noe, og mekanismene bak er de samme.

[Polyanna]

Jeg har blitt dårligere med dette i det siste. Ungene maser sjelden etter ting, og et gir meg veldig glede å av og til bare si "ja!" hvis de spør om noe, eller å komme dem i forkjøpet. Og så har de bursdag etter sommeren, så "sommerleker" som sparksykler, sykkel, plaskebasseng, etc., "må" kjøpes på forsommeren (for til jul finnes jo ikke sånt i butikkene og et helt ÅR i forveien klarer jeg IKKE å planlegge, altså. )

Jeg har tenkt en del på det i det siste, og bestemt meg for å stramme inn igjen. Det har vært litt mye i en liten periode nå.