Sv: Føle føle føle - jeg trenger et kræsjkurs i en T's verden..
Opprinnelig lagt inn av Retz, her.
Som INTJ kan jeg skrive under på at (malplassert) føleri ikke bidrar til å sette meg i et vennlig og imøtekommende modus. Hvis føleriet i tillegg blir brukt som et middel til å oppnå fordeler, da er løpet kjørt. Jeg er ikke leder, man jeg kan si noe om hva jeg ville reagert postivt/negativt på i en situasjon der jeg var leder og den andre en ansatt som ønsket høyere lønn:
Negativt - Uklar formidlingsevne - dvs. diffust, omstendelig og upresist språk
- Small talk om alt annet enn dagsorden
- Fraser som "jeg føler at.." "jeg opplever.."
- Smisking eller en mer subtil eager-to-please-holdning
- Framstilling av seg selv som "offer"
- Syt
- Møter helt/delvisuforberedt til samtalen
Positivt- Klar tale, presist språk
- Argumenter som med letthet kan sjekkes
- Dokumentasjon på egen arbeidsmengde, gjerne skriftlig
- Grundig forberedt
- Et konkret og realistisk lønnskrav
- Ryddig og logisk presentasjon
- Holdning som signaliserer trygghet på egen verdi
Tenker jeg gir meg med dette, kommer ikke på mer i farta.
Jeg er leder, og kjenner meg godt igjen. Likevel må jeg si at det finnes mange situasjoner hvor det er helt ok å bruke uttrykk som føler, opplever, og lignende. Men brukes argumentene for å fortelle at "Jeg har krav på", "jeg er blitt forbigått", "stakkars meg" og sånt - da er jeg for lengst blitt lite samarbeidsvillig.
Medarbeidersamtalen er ment å være et gjensidig verktøy, et sted hvor begge parter kan ta opp ting med den andre, og hvor man anses som likeverdige parter. Folk som da inntar krype-rollen blir vanskelig å forholde seg til. Si hva du mener, vær ryddig og strukturert. Det tror jeg alltid man vil vinne på.
|