Et positivt skritt mot bekjempelsen av kjønnslemlestelse

[Nabbe]

Nei, men jeg har jobbet med innvandringsspørsmål både i arbeid, og gjennom frivillig arbeid. Er det bare jurister som kan ha jobbet med innvandring?

Dessuten har jeg i syv år stått litt oppi det selv, på ulike måter.

Hva min eksmann mener, gir jeg forsåvidt beng i egentlig, jeg bare brukte han som ett eksempel på en som kun velger å bli norsk fordi det har en viss praktisk betydning. Han hadde aldri valgt det, tror jeg, om han måtte oppgi sitt algeriske statsborgerskap. Som ikke har noen praktisk betydning egentlig, annet enn at han slipper søke visum for å reise til hjemlandet sitt. Han har ingen rettigheter der nede egentlig, han kan ikke åpne konto i en bank, engang. Han kunne i alle fall ikke det før, jeg vet ikke nå, vi snakker ikke så veldig ofte sammen lenger. I alle fall ikke om sånne ting. Kan hende han har endret holdning også, for all del. Vi ble skilt ikke så veldig lenge etter at han ble norsk.

Mange som er norske, født eller fått, for å si det slik, velger å ikke stemme, det er jo ikke en plikt.

Er det noen former for trygd som statsborgerskap teller ved da? Det skal vel være likt for alle, uansett opphav, det kommer jo mer ann på botid og hvor lenge man har jobbet i landet. Min far hadde ikke fått ett øre mer om han ble norsk.

Man *kan* bortvises fra riket i enkelttilfeller selv om man er norsk. Det er faktisk hypotetisk sett, mulig å miste statsborgerskapet dersom man oppholder seg for lenge i utlandet, spesielt i sitt andre hjemland.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Man *kan* bortvises fra riket i enkelttilfeller selv om man er norsk.

I hvilke tilfeller?

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Det er faktisk hypotetisk sett, mulig å miste statsborgerskapet dersom man oppholder seg for lenge i utlandet, spesielt i sitt andre hjemland.

Selv om det formelt sett er riktig, syns jeg det var en misvisende fremstilling i denne sammenhengen. Dette gjelder bare for personer som er født norske statsborgere og som har bodd i utlandet hele livet. Loven sier:

Sitat:

Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødsel, men som ikke har vært bosatt i tilsammen to år i Norge eller tilsammen syv år i Norge og andre nordiske land, mister sitt statsborgerskap når vedkommende fyller 22 år.

Men personen må i så fall ha et annet statsborgerskap i tillegg til det norske. Man blir ikke gjort statsløs. Så vidt jeg vet kan man ikke miste et norsk statsborgerskap man har fått etter søknad (Det er mulig det kan trekkes tilbake hvis man har løyet i søknaden). Unntatt er dersom man selv søker om, og får, et annet statsborgerskap; men ved å gjøre det frasier man seg jo det norske statsborgerskapet selv.

Ben "state of confusion" Murphy

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

I hvilke tilfeller?

Det ville nok ikke skjedd i dag, men en god del norske kvinner mistet statsborgerskapet sitt etter 2. verdenskrig.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Det ville nok ikke skjedd i dag, men en god del norske kvinner mistet statsborgerskapet sitt etter 2. verdenskrig.

Nå vet jeg ikke hva loven sa om dette i Norge før 1950, men uavhengig av at det norske rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig var svært tvilsomme greier, så var dette, å ta statsborgerskapet fra en kvinne som giftet seg med en utlending, vanlig praksis i Europa på den tiden så vidt jeg har forstått, og det å gifte seg med en utenlandsk mann ble vel generelt oppfattet som å frasi seg sitt statsborgerskap til fordel for et annet. Var det tilfeller av at ugifte kvinner ble fratatt det norske stasborgerskapet i rettsoppgjøret? Dette er uansett ikke veldig relevant til spørsmålet mitt.

Ben "in the present" Murphy

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Nå vet jeg ikke hva loven sa om dette i Norge før 1950, men uavhengig av at det norske rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig var svært tvilsomme greier, så var dette, å ta statsborgerskapet fra en kvinne som giftet seg med en utlending, vanlig praksis i Europa på den tiden så vidt jeg har forstått, og det å gifte seg med en utenlandsk mann ble vel generelt oppfattet som å frasi seg sitt statsborgerskap til fordel for et annet. Var det tilfeller av at ugifte kvinner ble fratatt det norske stasborgerskapet i rettsoppgjøret? Dette er uansett ikke veldig relevant til spørsmålet mitt.

Ben "in the present" Murphy

Jeg vet, det var egentlig bare en liten avsporing. Jeg tror ikke det var vanlig å ta statsborgerskapet fra kvinner som giftet seg med en utlending, jeg vet da om flere kvinner i slekten som gjorde det, men de ble aldri nektet adgang til Norge når de ville på ferie eller flytte tilbake.