En liten håndsopprekning

[kie]

En ting jeg elsker ved psykiatrien er at man der har tid til å ta seg bedre av pasientene. Jeg tror det er derfor det ser ut til å være flere som makter å jobbe 100% der også. Det, og at det er todelt turnus.

Men jeg har flere ganger sett pasienter vente på lege hele dager.

Jeg synes også at det er skummelt å se noen steder at tidspress kan gå ut over kvaliteten. Å være stressa og ha dårlig tid når man skal administrere medikamenter til pasienter er uheldig. Som student så jeg flere ganger at stressa sykepleiere rett og slett "slurvet". Fordi det ikke er tid til å gjøre det saktere.

Jeg tenker jo også på tilstedeværelsen. Hvor mye følger man med, fanger opp signaler osv. når man i tankene stresser fordi man må rekke alt mulig annet? Mange helsearbeidere er flinke til å skjule dette stresset for pasientene sine. De løper mellom rommene, og går rolig når de er innenfor døren.

I tillegg er det jo bekymringsverdig når man ser på belastningsskader, utbrenthet etc. i helsevesenet.

Når det gjelder nattevakt, så er de ofte rolige. I alle fall der jeg har erfaring fra. Dette er bl.a. fordi det å tvinge kroppen til å holde seg våken hele natten i seg selv er krevende. Jeg kjenner flere som har jobbet nattevakt som sliter med "senskader". Den siste jeg snakket med sluttet som nattevakt for flere år siden. Hun har fortsatt store søvnvansker.

Jeg tror det er kombinasjonen at måter yrket er krevende på som gjør det såpass tøft. Fysisk, psykisk (du skal forholde deg til mye vondt og du har ansvar for andres liv og helse) og mentalt (du skal observere, ha fagkunnskap osv.). Denne kombinasjonen tror jeg gjør sitt til at det å akkurat ha nok bemanning til at det rent praktisk går rundt er å drive rovdrift på personalet.

Når det gjelder de som hadde tid til å prate med pasientene... Veldig ofte har jeg gjort jobben slik. Mange observasjoner kan gjøres på nettopp den måten. Eller under stell, for den saks skyld. Når man har ansvar for pasienter så har man jo ansvar for å følge med litt også. Ikke bare når det er akutt behov for noe.