Endelig noen som vil gjøre noe med Staff sine uttalelser

[kie]

Jeg nekter å gå med på at jeg er ødelagt. Jeg er virkelig ikke det. Og jeg nekter å gå med på at jeg er et offer også. Jeg var det. Da. Ikke nå.

Ja, for når man begynner å bruke absolutter i sine uttalelser, så prater man også om meg. Og der mener jeg så absolutt at jeg har innsikt nok til å kunne avvise at overgrep alltid vil gi ubotelige skader. Det er jo nettopp derfor det er så viktig med god og riktig hjelp. I tide. Det er faktisk håp.

Jeg, og mange med meg, er ikke "ødelagt vare". Og offerrollen passer ikke. Jeg blir provosert når noen vil brennmerke meg på bakgrunn av noe jeg har opplevd for mange, mange, mange år siden. Det er ofte grunnen til at jeg ikke forteller noe om mine erfaringer. Det er ikke skam. Det er ikke ubearbeidede traumer. Det er brennmerkingen og situasjonen jeg settes i der alt jeg videre sier om temaet tolkes som en "senskade" og ikke refleksjoner og innspill fra en oppegående person som har vært der og jobbet seg gjennom det. Og faktisk klart å bli helt bra igjen. For det kan faktisk bli helt bra igjen. Man må ikke nødvendigvis være ødelagt for livet.

Utifra forskjellige undersøkelser så kan opptil 30% av befolkningen ha vært utsatt for det som kan karakteriseres som seksuelle overgrep i barndommen. Jeg tror man skal være forsiktig med å slenge rundt seg med absolutter basert på egen kontakt med en liten bit av denne gruppen.