Lag barn, jenter! (Aftenposten)

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er sikkert en litt uklar gråsone, det der, men jeg synes likevel det er forskjell på å føle seg fornærmet og sint fordi man identifiserer seg med en gruppe som man mener blir kritisert (f.eks. å bli irritert fordi noen sier at mange unge mødre er lite gjennomtenkte og/eller ikke så smarte), og å føle seg personlig fornærmet fordi man mener at en generell uttalelse er rettet mot en selv (f. eks. å bli irritert fordi man tror at en slik uttalele betyr at man selv, som ung mor, nødvendigvis er lite gjennomtenkt og ikke så smart).

Nå husker jeg ikke alle innleggene i tråden, men det er slik jeg har oppfattet svarene fra de unge mødrene. Altså, at de har følt seg støtt på vegne av gruppen fordi de naturlig nok identifiserer seg med den og at svarene gir eksempel på seg selv som det motsatte av det som er kritisert. Jeg har ikke oppfattet noen som så personlig fornærmet, men jeg synes jo det ganske naturlig at de svarer i tråden med seg selv som eksempel og at svarene gir en smule uttrykk for at de ikke liker generaliseringen av gruppen unge mødre. Det blir jo litt det, å uttale at mange unge mødre fra et sted ikke akkurat er de skarpeste knivene i skuffen. Jeg skjønner at det sikkert er tilfellet, det gjelder forsåvidt majoriteten av unge mødre fra mitt hjemsted også. Men jeg skjønner også at hvis jeg hadde uttalt at de fleste var det, så ville noen i gruppen følt seg urettferdig karakterisert fordi de er oppgående og flinke unge mødre. Jeg synes det er forskjell på dypt personlig krenket der man ikke ser noen andre sider enn sin egen sårede følelse, enn at man føler seg litt støtt og gjerne vil motbevise påstanden.