Sv: Henrik Ingebrigtsens tirade mot forbundet
Måten pressen har "fråtset" i denne saken er en ting. Jeg kan være enig i at de som mener at minutt for minutt-dekningen er for mye, også for de som har tillatt at saken skal gå for åpne dører (barna). Og gitt Tones ståsted, og mulighet til å velge å ikke vitne, så skjønner jeg hvorfor hun har bedt om - OG hvorfor hun har fått gjennomslag for - lukkede dører og referatforbud når hun vitnet.
Om det i retrospekt har vært så veldig klokt ift muligheten hennes til å reparere forholdet til fem av syv barn er jeg derimot ikke like sikker på. Men jeg tenker også det er en konsekvens av at hun har levd oppi dette i så mange år, at det ikke nødvendigvis er så enkelt for henne å skjønne hvorfor det til slutt sa stopp hos såpass mange av barna hennes. Det innebærer jo å måtte stå i et enormt mentalt ubehag å innrømme for seg selv at hun har vært med på å tilrettelegge for en adferd hos barnas far som er langt utenfor det akseptable. For det mener jeg så absolutt den er. Om den er straffbar eller ikke vil tiden vise.
|