Unpopular opinion-tråd

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg syns at bruk av «inkluderande språk» i forhold til kjønnsinkongruens har gått litt for langt. Eg har ingen problem med at folk skal få velge sine eigne pronomen. Eg kjenner ei som tidligere var mann og har klart ganske greit å venne meg til å omtale denne personen som «ho». Men når eg i forskning på svangerskap og fødsel må skrive «people with uterus» istedenfor «women» og «pregnant people» istedenfor «pregnant women» blir eg litt matt. Akkurat no skal eg skrive om eksponering for diverse medikament både hos far og mor i tida rundt befruktningstidspunktet og innser at eg kanskje ikkje får lov til å skrive «mother» og «father» heller. Då blir det veldig tungt språk dersom eg skal klare å skille. «Drug exposure among mothers and fathers» blir då kanskje «Exposure among childbearing parents and semen providing parents»
Og er «maternal» og «paternal» også forbudte ord?

Kanskje eg kan sleppe unna med å definere «mother» og «father» tidlig i artikkelen og understreke at eg er klar over at ikkje alle som føder identifiserer seg som mor eller kvinne og at ikkje alle som er biologisk far identifiserer seg som far eller mann?
Og ja, eg er klar over at begrepet «mother» kan vere problematisk av andre grunnar også. Nokre gravide kvinner skal adoptere bort barnet eller er surrogater og definerer derfor ikkje nødvendigvis seg sjølv som mor pga det.
Men språket blir så vanvittig tungt og komplisert dersom ein skal ta hensyn til alle minoritetar heile tida!

Jeg er veldig enig. Jeg har 100% forståelse for å selv kunne velge hva man identifiserer seg som, og svigersønnen min er født jente men er nå en mann. Heterofil mann. Jeg er ufattelig glad for at det er et valg han får lov til å ta. Men jeg sliter litt med språket i mange sammenhenger, både mht kjønn og fysiske og psykiske utfordringer - hva har man lov til si og ikke.

Men det er jo dem som skriker høyest som blir hørt, og de snakker ikke nødvendigvis på vegne av alle. I mitt hode tenker jeg at vi har to biologiske kjønn, men hauger med kjønnsidentiteter. Men jeg har jo forstått at det er mange som er uenige i det også.

Av og til ser jeg kommentarer som strider mot ting jeg mener, men som likevel høres kloke ut. Feks en meme om at man ikke får tatovere seg før man er 18 år fordi man ikke er mode nok til å ta beslutninger om verdige endringer av kroppen. Men man kan sette i gang med kjønnskorrigerende behandling. Hm. Ja. Det er jo et poeng da.

Tror vi kan slå fast at det eneste jeg er skråsikker på, er at jeg ikke er skråsikker på noe.