Skryt av deg selv

[frukt]

Jeg vet ikke med dere, men jeg er veldig "flink" til å fokusere på alt som er negativt, og alt jeg ikke får til. Men innimellom går det opp for meg at ting går bedre, og at jeg får til ting.

Jeg er egentlig veldig glad i å gå i fjellet, i skogen, overalt hvor det er fin natur. Men har i over et år nå manglet motivasjon, og det er nok flere år siden jeg har gått tur alene.
Jeg har heldigvis en turkamerat som planlegger turer, drar meg med i all slags vær, og som tåler at jeg ikke alltid synes det er like gøy.
Jeg har jo godt av det, og det blir ofte kjekkere enn jeg ser for meg så jeg blir som regel med.
Men i løpet av siste tre turene vi har vært på har jeg merket at lysten til å gå tur har vendt tilbake, og på den siste turen bestemte jeg må for å gå tur så ofte jeg har mulighet til det. Og det er veldig ofte.
Så i går tok jeg min første tur alene, sent på kvelden, var ikke tilbake før like før midnatt. Men det er jo så lyst nå, og fantastisk fint å være ute sånn i kveldinga.
Det blir fort mye grubling når jeg er alene, men jeg graver meg ikke sånn ned når jeg er ute, og innimellom klarer jeg å bare være tilstede og ta inn alt rundt meg. Det er terapi, det.

Dette ble jo nesten en avhandling om turgåing, men det er stort for meg.

Andre rogalendinger gjetter kanskje hvor jeg var.

Har du noe du vil fortelle om, enten det nå er smått eller stort?