Hva ville skjedd om samfunnet virkelig hadde stanset opp?

[Lhi-My]

Livet mitt har ikke vært annerledes denne perioden enn det ellers er. Jeg er kronisk syk og tilbringer det aller meste av tiden min hjemme. Det kan gå uker mellom hver gang jeg fysisk møter andre enn mann og barn. Jeg har vært sykemeldt i flere år og har søkt ufør. Jeg vet ikke om den blir innvilget, det har blitt kjempestrengt. Sier de nei, står jeg uten inntekt og rettigheter fra slutten av sommeren av.

På en god dag klarer jeg en kort tur i butikken. De fleste dager gjør jeg ikke det. Noen dager kan jeg gå en tur på kanskje 200 meter, men som oftest ikke. For et år siden kunne jeg mer enn jeg kan i dag. Hvordan det vil være neste år, har jeg liten innflytelse på og heller ingen kunnskap om. Jeg lever livet mitt hjemme. I vinterhalvåret innendørs.

Vi er ganske mange som har måttet lære oss å leve med sterke begrensinger, usikkerhet og uforutsigbarhet. I mange tilfeller også dårlig økonomi og stor sosial isolasjon. Jeg ønsker ikke at andre skal måtte oppleve at livet snur slik det har gjort for meg, men jeg ønsker at denne perioden kanskje skaper litt mer forståelse for hvordan mange kronisk syke faktisk har det, i mange tilfeller resten av livet. Det er en enorm omveltning, men man klarer som regel det man må og det gjør også de som opplever sosial distansering og uforutsigbarhet i noen uker grunnet en pandemi. Man er nødt til å snu tankesettet og fokusere annerledes enn før. Kanskje kan en slik annerledesperiode bringe med seg noe positivt også?