Dagens besteforeldre - egotrippere?

[Nextlife]

Jeg har akkurat sittet på trappen og kandiserte blomster med mitt yngste barnebarn, mens eldste barnebarn og andre barn herjet rundt på plenen.

Barnebarn er skikkelig stas, jeg elsker å være med de, og lage gode bånd og fine minner for de.
Det sagt, så er det innimellom ikke bare enkelt å finne tid og overskudd til det.
Vi jobber, prøver å holde oss aktuelle fremoverlente på jobb (det krever en god del), vi har eldre foreldre med bistandsbehov, annen familie som trenger oss, stort hus og hage, og jeg er i tillegg noe hanglete helsemessig.
Vi reiser heller aldr.
Jeg bistår der jeg kan i pass, henting og bringing, men er også opptatt av at min tid med barnebarn i størst grad skal være når det passer meg, altså når jeg har tid og overskudd til det.
Jeg har et behov for ro og egentid nå som er mye større enn for få år siden for å greie jobbhverdag og andre forpliktelser.
Jeg tror ikke vår situasjon som relativt unge og spreke besteforeldre er unik, og forskjellen på oss og mine besteforeldre født for 100 år siden (mormor var født i 1911) sine liv er så ufattelig forskjellig, at å dra frem mine barndomsminner for å sammenlikne med mine barnebarns blir bare idiotisk og ikke relevant.

Etter mitt syn var kronikken prematur og trangsynt, lite informativ, og lykke til når hun ikke skal la jobben hennes stå i veien for å lage gode minner når hun får barnebarn.