Hvor glad er du i 17. mai på en skala fra 1 til 10?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg er lunken. Men det er helt klart en forbedring fra tenårene og tidlig 20-årene. Da var jeg 1-2. Barna elsker dagen, og jeg syns egentlig det er ganske så hyggelig å være på skolen 17. mai, både flaggheising og ettermiddagsarrangementet. Jeg blir rørt av barnetoget (spesielt når mine egne går i toget), liker å ha en anledning til å bruke bunad, og syns vi har fått til hyggelig tradisjoner med både familie og naboer på dagen. Vi er nå på 5. eller 6. året med "joggebuksegrilling" med hyggelige naboer, og det er virkelig en herlig lavterskel avslutning. Jeg savner 17. maifrokosten med venner som vi hadde før vi fikk skolebarn. Men de nye tradisjonene er hyggelige de også. Når jeg tenker meg om så er jeg kanskje en 6er eller til og med en 7er på selve dagen.

Tidlig i 20-årene var jo det beste! Elsket 17.mai som student. La eksamen være eksamen for en dags skyld. Rave rundt på kjellerrunde på studentbyen natt til 17., stable seg på bena utpå morgenen, på med bunaden (som ikke engang var særlig trang), møte resten av studiegjengen på strålende spleisefrokost i ett eller annet kollektiv, rusle til byen og se borgertoget (barnetoget var aaaalt for tidlig - jeg mener, hallo! Og dessuten kjente vi ingen barn som gikk der) så lenge vi orket, før vi gikk og satte oss ett eller annet sted og tok en øl. Det var tider.