Når prostitusjon blir stueren underholdning
Jeg leste nettopp om "Calendar Girl" eller Kalenderpiken i Aftenposten og kjente på hvor utrolig provosert jeg blir av konseptet. En ting er at dette er husmorporno (javel, greit nok, innimellom trenger man vel litt Margit Sandemo i livet sitt). Noe helt annet er hele premisset for serien - en ung pike som velger å prostituere seg (dvs. jobbe som eskorte, for da er visstnok sexen "frivillig") for å betale ned farens (!) gjeld.
Og jeg kjenner at jeg blir helt rødglødende rasende over hele premisset. Hadde forfatteren i det minste satt henne til å være pokerspiller i Las Vegas, som forførte motspillerne sine (eventuelt ble forført av dem, for damer som absolutt må ha menn som tar initiativ), og vant stort mens hun holdt på. Men, neida, selvfølgelig er det eneste måten hun kan tjene nok penger til å betale ned noen andres (!) gjeld, å selge kroppen sin. Fytti, damer. Hva i all verden er det som får dere til å tro på myten om den lykkelige prostituerte?! Hva er det som er greit og bestselgerverdig ved dette konseptet? Kan noen forklare meg det, for jeg syns bare hele opplegget er så UTROLIG kjipt, nedverdigende og kvinnefiendtlig.
Forrige gansk så skulle vi "tenne" på en kontrollerende psykopat, som tente på mishandling, og som var følelsesmessig avstumpet og drev med aktiv stalking. Og nå dette. Og så presenteres det som at hovedpersonen er "sterk" og "frigjort". WTF?! 
|