Marta Breen: Drit i kroppen!

[Polyanna]

Om man er stolt av sixpacken man har jobbet for hver dag i aldri så lenge, så syns jeg det er helt naturlig. Det er mer den amerikanske greia der man skal være stolt av kroppen nærmest bare fordi den finnes, liksom, jeg ikke får helt taket på.

Jeg er veldig stolt av at jeg har trent kroppen min til å løpe maraton og jeg har vært dødsstolt hver gang jeg har gjennomført en. Jeg var spesielt stolt den gangen jeg sprakk, bare ville stoppe og legge meg ned, men fullførte likevel, på en skrekkelig dårlig tid. Stolthet er en gledelig og kraftfull følelse jeg godt syns man kan unne seg når man har gjort noe man syns var vanskelig. Om det er å bake en kake, hoppe fra timeteren, stått i en vanskelig situasjon eller gjennomført en utdanning. Eller jobbet frem en sixpack.