Lesesirkeldiskusjon: "Stoner" (John Williams)

[Toffskij]

For meg er dette en sånn No Man is an Island-bok. Stoner har (i den grad han tenker over saken) for seg at han kan leve i verden uten å ha noen effekt på den, men det kan han jo ikke. Han blir ubønnhørlig fortolket inn i andre menneskers historier. Inn i Ediths forskrudde ekteskapshistorie – sånn går det faktisk når man frir til unge damer! Inn i Lomax’ universitetsintrigehistorie – sånn går det faktisk når man initierer et vitalt forskningsmiljø! Og inn i Graces høyst legitime historie om at hun har en far som bryr seg om og tar vare på henne. For sånn går det faktisk når man får barn!

Og dette er Stoner helt uforberedt på, virker det som. Kanskje ikke så rart når han er oppdratt hos folk som ikke nevner saken med et ord når han forkaster alle livsdrømmene de har for ham, og stikker av til litteraturvitenskapen med sparepengene!