Liker du 17. mai?

[Stompa]

Jeg liker dagen mindre og mindre for hvert år som går. Da ungene var mindre gjorde gleden deres den verdt all peset, men nå kjenner jeg at jeg gruer meg. Folk overalt, køkjøring og køståing, forventninger fra alle deler av familien om at alt skal gjøres akkurat likt som i fjor og året før der og året før der - huff nei. Det er artig nok akkurat det lille minuttet ungene går forbi meg i skoletoget, men ikke nok til at jeg liker dagen som helhet.

Jeg er i hvert fall glad for at ungene ikke har noe ønske om å delta på aktivitetene på skolen; det var et mareritt på et helt annet nivå de få årene de insisterte på det.

Og for ordens skyld: Jeg spilte i korps hele oppveksten. Hele korpset var alltid så overrasket fordi ikke-korpsfolk så ut til å tro at 17. mai var årets høydepunkt for oss. Det var det jo ikke! Det var tvert imot en dag vi slet oss gjennom fordi det var en forutsetning for å kunne være med på det som var artig med korps - øvelser, seminarer, konserter.