Har du byttet etternavn i voksen alder?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jepp. Dvs jeg tok et etternavn i tillegg til mitt eget. Det eneste jeg angrer på er at jeg beholdt pikenavnet mitt, for det bruker jeg aldri, det er bare en bokstav når jeg signerer.

Jeg hadde et helt vanlig "sen"-etternavn, min kjære hadde et ganske uvanlig navn. Det var egentlig en nobrainer. Synes det er greit at hele familien har samme etternavn, og hadde ikke lyst på en variant der hele familien ender opp med ulike navn. Jeg kjenner faktisk en familie med tre unger der den ene har mamma sitt etternavn, den andre pappa sitt og den tredje begge to sitt - hurra for likestillingen .

Når alt dette er sagt så hadde jeg aldri skiftet etternavn om min kjære hadde hatt et kjedelig sen-navn, og jeg et uvanlig navn. Og jeg har sansen for de som finner et felles navn - kjenner flere som har bytett til feks den enes mors pikenavn, eller som har slått sammen to spesielle navn med bindestrek.

Rent bortsett fra det du nevner med å finne folk på facebook, så er det tross alt bare navn det er snakk om .

Jeg tror heller ikke jeg kommer til gå tilbake til pikenavnet mitt om vi skulle gå fra hverandre heller. Jeg akter å hete det samme som ungene mine, og jeg har ikke bare lånt et nytt etternavn, jeg har tatt et nytt etternavn. Så hvis det skulle ende slik at vi får en skikkelig dirty skilsmisse en gang, så får heller min kjære skifte etternavn, hvis han synes det er plagsomt å hete det samme som eksen sin . Men heldigvis er skilsmisse alt annet en tema i heimen.

Plutselig blir man skilt. Med en skikkelig dirty skilsmisse. Jeg har enda hans etternavn. Jeg tilbød meg å skifte tilbake mot at ungene også fikk mitt etternavn ( og beholdt hans også). Men det var visst fullstendig uaktuelt. Han sa til datteren vår at jeg bare gjør det for å såre ham. Noe jeg ikke fatter siden både han og hans nye frue intenst hater at jeg heter det samme som dem, og burde være overlykkelig over at jeg bytter Min mor snøftet at jeg bare må beholde navnet hans når han er så vrang, og jeg kjenner at jeg i grunnen godt kan være vrang om han er det. Jeg leker med tanken på bytte hans navn til mellomnavn, men vet ikke om jeg orker peset. Det kan jo hende at mannen finner vettet igjen en eller annen gang og går med på å la ungene få mitt navn som mellomnavn. Eller som eldstemann sier: om tre år kan jeg bytte selv!

Morsomt med gamle tråder. (takk -ea-!).