Betaling vs. overtaling ut av helsekø. Et dobbeltmoralistisk etikkdilemma

[zinatara]

Vel, min erfaring er at dersom man ikke pusher på for å få endel rettigheter, så er det heller ikke nødvendigvis slik at man faktisk får dem. Noen ganger kan jeg få dårlig samvittighet når jeg ser barn i skolen som ikke får det de trenger, men jeg tviler på at de hadde fått mer dersom jeg faktisk ikke sto på for mine barn. Jeg føler ikke at jeg er urimelig i mine krav og jeg hører på fagpersonene, men jeg vet også at jeg kjenner mine barn best. Noen ganger er det ikke snakk om å mase heller, men å bare minne dem på at vi venter på svar og å få høre hvor de er i prosessen.

Vi var på et kurs på BUP der det var en advokat som jobbet med rettigheter i forhold til NAV ol. og hun sa at det ikke var uvanlig at folk måtte klage på avslag både en og to ganger for å få ting de hadde rett på. Så noen ganger virker det som om det offentlige automatisk gir avslag for å se hvem som faktisk gidder å krangle på det. Jeg ser ikke at ting skal bli bedre dersom de som faktisk klarer å klage ikke gjør det.