Er det "lov" å mislike Halloween litt?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg er helt sjokkert over at det faktisk skal være en PLIKT å være "med" - å åpne, å dele godteri, å for ALL del ikke si at man ikke feirer. Ungene må jo for GUDS skyld ikke få følelsen av at de har gjort noe GALT, stakkars søte små, om de ikke har klart å få med seg den VELDIG enkle regelen om at avslåtte lys = ikke ringe på. Det er en skikkelig småbarnsboble, altså.

Gamle folk som må stavre seg ned trapper og uforberedt (ja, for det kan man faktisk være hvis man ikke har små barn) åpner døra for det de tror er et hyggelig besøk, og møter liksminkede unger som brøler noe uforståelig for dem...

Jeg håper at det etter hvert etablerer seg en sedvane som den som er her i vårt nabolag: det er de som vil ha besøk som må gjøre noe aktivt for å "invitere" til det, ved å sette ut lykter eller gresskar. De som ikke vet om tradisjonen/ikke vil/er syke/har småbarn som er redde for maskene/er midt i legginga av 2-3 unger de ikke vil ha vekket akkurat når de sovner/har angst/er fyllesyke/ikke liker unger/whatever, kan få slippe.

Jeg er vel mer sjokkert (eller nei mer sånn avslepet gååååddd folk ass) over st noen kan mene sterkt ene eller andre veien.

Jeg synes det er en veldig grei regel at man går bare der det er signalisert (det praktiserer vi) og samtidig så har jeg seriøst problemer med å skjønne at det
1) er et problem å skjønne at man bare ringer på der det er signalisert, såpass skjønner barn
2) et problem å holde småbarn unna når det kommer noen på døra , om noe. Ikke skjønner regelen (jeg har gjort det to år på rad, og seriøst, det er ikke noe problem sånn i virkelighetens skala over tragedier)
3) et problem å svafe hyggelig uansett.

Om man hadde fått gangren og måtte amputere av å få zombie på døra, eller pådratt seg akutt leukemi av å bli møtt med sur gammel person, vel det hadde skapt irritasjon hos meg. Ellers ikke.