Spinnoff - katter og løsgjengeri

[007]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Hva er dette for en tilbakemelding, 007?

Jeg sier at jeg ikke ser dette som et stort problem, men at jeg har fått nyttig info om andres erfaringer som jeg tar til etterretning og at jeg synes det er beklagelig at mange blir plaget og at det nok et et tegn på at vi har gir mange katter i landet.

Og mangel på empati er det jeg som er blitt beskyldt for og ikke noe jeg har heftet ved andre.

Godt mulig jeg blander og at det ikke var du som skrev noe om manglende empati, men her er noe av det jeg bygger tilbakemeldingen min på (uthevet):

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Helt til jeg begynte å lese kattetråder på FP har jeg vært overbevist om at katter (selv om de bor hos mennesker) blir sett på som andre frittgående/flyvende/krypende dyr. De er en del av naturen og bæsjer og lager lyder og finnes - som fugler og innsekter og pinnsvin og rådyr og stålormer.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Man skal selvfølgelig være forsiktig med å bagatellisere andres problemer, men jeg synes generelt at vi har innmari høye krav til hva vi skal kontrollere og regulere. Det er selvfølgelig relevant å følge ned på at ting er i balanse, og om vi har altfor mange katter på altfor liten plass, er det selvfølgelig fn relevant problemstilling, og da er løsningen å begrense kattebestanden, slik jeg ser det.

Ellers ser jeg på kattebæsj bak en busk som måkebæsj på bilruta og kattegauling som hundeglam og måkeskrik og fulle naboer på vei hjem fra fest. Det er liv som leves både i takt og utakt med egne personlige ønsker.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Denne diskusjonen er veldig interessant i et mer generelt lys - hvor fri i egne valg kan man tillate seg å være uten å samtidig plage andre og hvor går grensen for hva man kan og bør akseptere fra omverdenen?

Det er jo åpenbart en diskusjon
som kan pågå i en evighet, for her har vi med en god blanding av harde fakta og subjektiv opplevelse å gjøre.

Om vi ser helt bort fra dette med katter (som jeg ikke kan diskutere uten å ha katteeierhatten på), synes jeg vi nordmenn har det så godt i hverdagen at vi har latterlig lave grenser for hva vi aksepterer av omgivelsene uten å ase oss opp. Jeg prøver å være streng med meg selv og så raus og lite opptatt av å gremme meg over ubetydeligheter som mulig. Men akkurat nå tok jeg meg i å bli grinete over svensker som dunker borti meg i ved frokostbuffeen og at kaffemaskinen var ødelagt så jeg måtte drikke den vonde traktekaffen istedet.

Så EGENTLIG har jeg lyst til å ta folks problemer (igjen, ikke spes kattebæsj) mindre på alvor (inkl mine egne), og bagatellisere over en lav sko.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men JEG forbeholder meg retten til å synes at de fleste av problemene vore i dette landet er peanuts. Jeg synes det er et både nyttig og riktig perspektiv å ha.

Når det gjelder katter, så synes jeg godt vi kan diskutere det og behandle det som en sak vi bør gaver bevisst forhold til og ta opp til vurdeing om vi skal gjøre endringer i forhold til - men jeg nekter å diskutere det som et problem som krever og fortjener innmari høy intensitet, irritasjon og hatefulle ytringer. For det er altså ikke et STORT problem. Om noen hevdet det, synes jeg ikke at perspektivet er på plass.