Gå tilbake   Foreldreportalen > FPForum > Kultur og underholdning > Tinetoffs litteraturforum

Bøker lest i 2013

Tinetoffs litteraturforum Litteraturdiskusjoner, bokanbefalinger, lesesirkel mm

 
 
Trådverktøy Visningsmåter
Gammel 19-05-13, 09:52   #11
him
Leser
 
him sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 18.010
Blogginnlegg: 5
him har et rykte de fleste bare kan drømme omhim har et rykte de fleste bare kan drømme omhim har et rykte de fleste bare kan drømme omhim har et rykte de fleste bare kan drømme omhim har et rykte de fleste bare kan drømme omhim har et rykte de fleste bare kan drømme omhim har et rykte de fleste bare kan drømme omhim har et rykte de fleste bare kan drømme omhim har et rykte de fleste bare kan drømme omhim har et rykte de fleste bare kan drømme omhim har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Bøker lest i 2013

Januar

  • Evolusjon! (tegneserie)
For meg var det prosjekt X som var det som var inngangsporten til tegneserier. Og jeg har enda en svakhet for wolverine (og det er jeg neppe alene om, det er wolverine som er spin-off på det meste).

Siden tegneserien har utviklet seg som den har gjort, det vil si uten noen klar kronologi, så er historiene deretter. Nå ser det ut som om Wolverine på det nærmeste er blitt udødelig? En klar fordel for en tegneserieskaper som da kan plassere karakterene hvor som helst. Wolverine har jo enda en fordel, han ble jo tidligere hjernevasket med jenvne mellomrom (av Shields? Husker ikke helt navnene), slik at her kan det dukke opp minner og historier fra hvor som helst i fra som kan forklares med minnetap! (Dette minner meg om en vri i såpeserien Dalles hvor skaperne endte opp med å si at x antall av de tidligere historien bare var en drøm hos en av karakterene.)

Tegneserier er slik, og dette gjør jo at historiene i beste fall blir forvirrende og full av selvmotsigelser. Denne er ikke noe unntak.

Seksvensiseringen er flott (og jeg kjenner igjen et par typiske poser, blant annet av Storm som stiger ned og når Wolverine slår ut kjørne. Jeg er ikke like fornøyd med streken, men fargeleggingen er utrolig flott! For meg som er en gammel tegneserieleser oppleves dette av og til som forvirrende, når jeg sammenligner den fantastiske streken som av og til var i eldre tegneserier og med dertil crappy fargelegging. Det er som om ting har vridd seg 180 grader. Spesielt vil jeg fremheve scener som når han er i arenaen i Roma, når krigselefanten skrider frem, helsiden med fossen og Emma Frost som leser Wolverien sine tanker. Det som gjør alle disse bildene er fargeleggingen. Utrolig flotte.

Dette bildet er hentet fra boken (dobbeltside)


Jeg ler godt av parodien på diverse revolusjoner fra Sør-Amerike. Alle land har sine forlystelser: Spania har tyrefekting, Englend har fotball og CanastaRica har revolusjoner! Her går det for seg. Høk over høk og gjøk over gjøk.

Februar
Denne boka var overraskende bra! Det er masse vittige sammenligninger, bra språk, fint oversatt, masse humor og god moral. Jeg ler når jeg leser overskrifter som: "Kyssastrofe" og "Målet styrere, spesielt når det gjelder fyrer. Jeg likte også godt uttrykket "perd", som står for "en pen nerd". Humoren er en gjenganger (haha) gjennom hele boken, jeg har blant annet lagt inn et sitat fra boken hvor følelsene til Melody sammenlignes med marengs - overraskende, morsomt og ikke minst treffende.
Jeg liker også moralen i boka, den er nok en gjenganger i mange ungdomsbøker: Vær deg selv, vær stolt av den du er, tør å vær anderledes. Jeg leste en gang at ungdommer var en gjeng med mennesker som alle var unike på samme måte. Og det bringer meg over til den andre delen av boken som jeg personlig finner vittig, men som jeg kan tenke meg irriterer veldig mange. Namedroppingen: av sanger og artister og en oppramsing av merker på interiør og klær - på plasser hvor det etter min mening er helt irrelevant. Det kan jo tenkes at dette er gjort fordi det er veldig alminnnelige referanser blant ungdommen, men jeg tror ikke det. Jeg tror derimot det refererer godt til at dette er vanlig i ungdomskulturen, denne flokksammenstiminigen om trender og musikk. Alle de følgende sitatene er henget fra to sider i boken: "laken fra Frette over en AeroBed", se på favorittprogrammet sitt, The Biggest Looser", "fleecejakke fra Prada", "sesong en av Lost". På festen spiller de "Single Ladies" med Beyonce. Tidskoloritten er definitivt satt!


Engelsk, populistisk faglitteratur. Akkurat slik jeg elsker den. Boken beskriver blant annet fenomenet som går ut på at man justerer hukommelsen i ettertid slik at fortiden passer bedre med det som skjer i nåtiden. Den forklarer også tendensen folk har til å klynge seg til sine egene forklaringer selv om det er helt konkrete beviser på at dette ikke stemmer.

Morsom, lettfattelig og med gode historier som illustrerer poengene. Jeg likte spesielt godt denne historien:

Det er bevist at delfiner har hjulpet folk som har forulykket på havet inn til land. Folk som har blitt reddet har stått frem og bevist det. Det er derimot aldri bevist at det finnes delfiner som varsomt og med stor omhu har ledet folk ut på dypere vann og latt de drukne der. Hvorfor? Det finnes ingen vitner. Det vi hører om, det vi ser, det vi erfarer former vårt syn på verden så kraftig at det ofte er usikkert om vi greier å forholde oss til det vi selv ikke ser, hører eller erfarer. Men er det mindre sant av den grunn? Neppe. Det har tidligere vært et uttrykk i vitenskapen for nettopp dette fenomenet "en svart svane", men heretter skal jeg for min egen del omtale dette som "sorte delfiner".

Har lest boken og sett filmen tidligere. Lydboken er en yndlingsreprise sammen med ungene. Alt av Harry Potter er jo fantastisk, det som fasinerer meg mest er at Harry og bøkene vokser sammen med ungene. (Kan dessverre ikke si det samme om filmene). Historiene blir mer komplekse og karakterne utvikles.

Når det gjelder lydbøker er fortellerstemmen veldig viktig for meg og Torstein Bugge Høverstad leser helt fantastisk!
Vakkert språk. Jeg elsker å lese nynorsk og beskrivelsen av det vestlandske landskapet er så hjemmevant for meg at det til tider føles som jeg er der. Boken gir seg ut for å være selvbiografisk, men jeg er usikker. På slutten av boken viser det seg at en person plutselig er oppdiktet, det blir litt forvirrende for sjangerforståelsen hos meg. Når jeg leser boken tenker jeg på noe jeg leste hos Knausgård: At litteraturen sin funksjon er å gjøre noe vakkert. For her er det vakkert å være far til ei autistisk jente som ikke snakker, ikke sove om natta, kjøre buss og være blakk. For meg er kanskje det viktigste budskapet i boken at ting må snakkes om for å være virkelig.

Mars
Typisk og utrolig bra fantasy. En kompleks og omfattende handling, med mye strategisk tenkning om slag og politikk. Det sier jo sitt at supplementet (som stort sett er en navneliste) er på 33 sider Det hjelper også på at en del skifter identited i boken.

Det som er problematisk er oversettingen. På side 578 fant jeg følgende: "Han var en jeger, en trapper og en morder". Hva er en trapper? På engelske er det en "pelsjeger" vil anta at ordet er satt rett inn uten å bli oversatt. Det er flere språklige merksnodigheter i boken blant annet fant jeg denne beskrivelsen av Danerys (på side 477) "De visste ikke hva de skulle tro om denne tynne, unge jenta med det gylne sølvhåret". Jeg hadde trodd at et gyllent hår var et hår med varme toner i seg, mens et sølvhår beskrev et hår med kalde toner. Jeg vurderer å skrifte språk til engelsk, men er usikker. Problemet med fantasy er at man ofte må starte på nytt, i og med at denne sjangeren inneholder mange nyskapte ord er det problematisk å skifte språk midt i en serie så man må ofte gå tilbake til startet. Den første boka var definitivt den som var dårligst oversatt så det er kanskje ikke så dumt?

For å dekke historien har vi veldig mange forskjellige synsvinkler i boken, og bokens handling er ikke bundet opp av enkelte personer, og hvert kapittel slutter med en cliffhanger. Veldig bra! En pageturner av dimensjoner.

Jeg liker også veldig godt filosofien i boken. Veldig mange gullkorn her (spesielt hvis man har tid til å legge merke til dem - innimellom er jeg så oppslukt av hva som skjer at jeg ikke helt får det med meg. )
Boka er rettet mot matpakker til barn, men jeg har kjøpt den mest til meg selv. Og det er veldig mange "voksne" matpakker i denne boka etter min mening. Fin, informativ og med bra spennvidde: Her er både søtt og salt, sunt og usunt og varierende vanskelighetsgrad.
Kjøpte boka til jentene mine, og det var et veldig bra valg. Masse søtsaker - som de elsker - men også ting de kan utvide reportoaret sitt med. Til deres aldergruppe (8 og 11) synes jeg oppskriftene var veldig bra. Ikke så veldig mange indigrenser. Bra steg-for-steg forklaring med bilder. Liker også godt utstyrslisten (som er bra for nybegynnere). Det er også advarselstegn (utropstegn) hvor ting kan være farlig. Kun en ting som jeg direkte mislikte, og det er at de har et par matretter med frityrsteking. Det synes jeg ikke hører hjemme i en kokebok rettet mot barn, det er etter min mening alt for brannfarlig.
Usikker på hva jeg mener. Jeg har lest boken, men det å lese denne boken er som å lese strikkeoppskrifter, uten at man gjør noe mer blir det ikke noe resultat. Boken er rett og slett ett oppskriftshefte for å drive på med matematikkoppgaver. Og da oppgaver som ikke her helt skolerettet. Mye gøy. Kakuro er typisk noe jeg ville ha innført i skolen hvis jeg var mattelærer.
Dette var faktisk boken som fikk meg til å begynne å lese biografier. Før det syntes jeg biografier var kjedelige saker som forhelliget en eller annen sitt liv og fortalte om hvor teite alle andre var (de biografiene jeg hadde lest før var politiske må jeg nesten legge til). Men denne den var - og er - fantastisk. Bare fjeset til Erling Kagge er verdt pengene. Tror til og med jeg lærte noe om filosofi etterhvert. Og tegningene, utrolig utrykksfulle.
Link til hjemmesiden til tegneren.

Han hadde noen virkelige store mål. Tenk å skape rotter med ekstensiell angst! Bildet fra boken (hentet fra siden jeg linket til)

Jeg er usikker. Boken er en rekke essayer og selvfølgelig ujevn. Det litterære er ujevnt og teksten spriker i alle tenkelige retninger. Jeg føler at jeg har misset noe i og med at jeg leste denne før jeg leste Bitterfitter, som jeg forstår kom først og derved dannet et preludium. Noe paa samme måte som Fittstim og Råtekst gjorde 10 år tidligere. Jeg er faktisk ikke en gang sikker på om jeg anerkjenner det feministiske tilsnittet - er det virkelig lettere å være mann enn kvinne i dag? Kan samtidstekster overhode leses i sin samtid?
Krigen fortsetter. Hovedlinjene holder seg, det som er mest nytt er det overnaturlige, baade i Nord for muren og hos de som tilber lyset. Historien er like fantastisk som før.
Fantastisk bok! Gresk mytologi som basis for fantasy. Her som i andre fantasy boeker er det handlingen som er hovedpersonen. Spennende og morsom fra foerste side. :-)
Jeg har lest omtale (her inne) av Marian Keyes sine bøker som chick-lit, noe ala sex og singleliv, så denne tok jeg med som ferielektyre. Nå kan det hende jeg må se sex og singleliv på nytt igjen, for å se om det er noe jeg har glemt fra serien, for dette minnet meg lite om den. Formen er riktignok lett og frisk og stilen gjør meg personlig nostalgisk fordi den minner meg om folk jeg kjenner i RL. Samme herlige galgenhumor, og tankestrø. Men romanen handler om store temaer, og så og si all handling er intern - er det chick-lit? Jeg oppfatter mer boken som en kamuflert psykologibok på samme måte som Karstein Alnes sine bokserie "Historien om Norge" ikke er en roman, men en historiebok og Jostein Gaardner sin "Sofies verden" definitivt er en bok om filosofi og ikke en roman. Jeg er jo villt forelsket i all type populærpsykologi så for meg var den en innertier.
Jeg opplever boken som et jentete tilsvar til "En pingles dagbok". Lettlest, "enkel" og morsom tekst hvor illustrasjonene bærer store deler av historien/handlingen. Jeg liker slike effekter i bøker, som pasjonert tegneserieelsker har jeg ingen motforestillinger mot at illustrasjonen - i like stor grad som teksten - bærer historien. Historien er en typisk ungdomshistorie om å vokse, om å være forelsket, om bestevenner og lillesøstre. Det er spesielt mellom vekslingen mellom det barnslige og det voksne jeg synes boken er bra.

Det jeg misliker er at jeg ikke liker hovedpersonen fullt og helt (hun kommer seg i løpet av boken!). I en voksen roman synes jeg at det å vise menneskene sin kompleksitet er en nødvendighet for å oppnå et fullt litterært uttrykk, men i denne type bok? Nei, jeg synes ikke det. Dette er ikke stor, kompleks litteratur, da er det like greit å la alle ondskapsfulle trekk ligge i ro og mak uten belysning.

April

Jeg kjøpte i hovedsak boken på grunn av en spesiell teknikk, som jeg håper at ungene kan bruke til å lage julegaver. Denne teknikken med å strikke "slanger" og så tvinne slangene sammen til former har jeg kun sett en plass før (en blogg) og ungene har laget to sitteunderlag i denne teknikken tidligere


Boken fokuserer mye på de helsemessige gevinstene ved yoga. Øvelsene er veldig god beskrevet, både hva de skal hjelpe mot og hvordan de skal utføres. Også godt illustrert.
Jeg vil omtale dette som en teoretisk yoga bok. Jeg må til og med innrømme at jeg ikke har lest den fra perm til perm, dette skyldes i hovedsak at jeg var ute etter en mer praktisk tilnærming. Boken er dog veldig interessant og det er utrolig å se enkelte av stillingene eller positurene som utøverne setter seg i.
Hvorfor leser jeg? Jo, jeg leser fordi at enkelt bøker gjør at man endrer seg som menneske. Det å lese de er skjellsettende opplevelser. Man åpner boken på side 1, som ett menneske og når man lukker den er man blitt en annen. Som oftest finner man denne type bøker i skjønnlitteraturen, men dette er en slik bok selv om den er i mer populærvitenskapelig (historie) i sjangeren.

Boken omhandler Kongos historie fra begynnelsen til nåtiden. De forskjellige epokoene behandles forskjellig ettersom det er forskjellige kilder og referanser til de. Epokene er også forskjellig beskrevet i forhold til feks politisk analyse, det er lettere å se ting i etterpåklokskapens lys enn det som enda er nært i tid.

En ting som skjemmer boken litt er ordbruken. Jeg så her i en annen omtale at den var dålig oversatt, og det er kanskje det jeg ser spor etter? Jeg regner meg selv som en nogenlunde drevet leser og blir overrasket over alle ordene jeg ikke har noe forhold til. Jeg har klippet ut noen her: megalomani, repatriering, xenofobi, kapetalismens molok, overtribalistisk, demagog, tabula rasa, postnom (en smakfull mobutistisk neologisme), monetære, kleptokratiet, neokolonialisme, neoliberalisme, bakkanal. Hvorfor brukes ikke "stormannsgalskap" fremfor "megalomani" feks?

Historien til Kongo er like spennende som en hver røverroman. Overraskende - men treffende - nok var tittelen til ett av kapitlene "Kampen om tronen" og beskrivelsen av volden her er like grusom som den er i fantasyromanen "Kongenes kamp". Beskrivelsene er så grusomme at du kjenner det vrenger seg i magen av kvalme når du leser det, og det faktum at det du leser er sant gjør at du ikke kan holde den distansen til teksten som jeg lett holder på fantasy. Dette sitatet fra boken bør være beskrivende for hva jeg mener: "Mama Liungeni så opprørerne innta byen. I begynnelsen av august 1964 falt Stanleyville i deres hender. Lumumbas og Gizengas høyborg tilhørte dem igjen. De dro ut på leting etter uavhengighetens sløsere. De kultiverte, intellektuelle og rike skulle til pers. Ved Luumumbas status ble omkring 2500 “reaksjonære” drept. Simbaene skar ut hjertene deres og spiste dem, slik forhindret de de døde i å vende tilbake, Også andre steder la dde for dagen en usedvanlig brutalitet. “Smør! Smør!” ropte de på tshumve, da en matche kløyvet skallen på en fiende, og hjernemassen rant ut. Babyer og barn ble tatt til fange og lagt i den steikende solen til de døde flere dager senere. I Kasongo kuttet de opp magen på eldre mennesker og tvang tilskuere til å spise innvollende deres."

Og på samme måte som i fantasy trekkes også de store linjene. De politiske linjene, de militære linjene, de samfunnsmessige linjene. Du blir skremt over avstandene som eksisterer i landet, ikke bare fysisk men også kulturelt. Les bare dette sitatet fra boken: "Håper alt forløper i ro og fred i dag, tenkte Jamais Kolonga. Sermonien måtte være plettfri. Men folk hadde så underlige forventninger til uavhengigheten. Mange hadde gravd ned kister med småstein, i håp om at de etter uavhengigheten skulle være forvandlet til gullklumper. Andre trodde at de døde skulle stå opp igjen. På gravene til noen forfedre hadde man allerede lagt frem klær, som en velkomsthilsen. Grave til de mindre populære hadde man dekket til med bølgeblikk for å forhindre at de døde skulle krype ut av bakken. " Hvordan er det mulig å innfri en slik forventning? Det er det ikke.

I tillegg er det mange andre historiske referanser i boken. Jeg endte faktisk opp en natt på å se på boksekampen mellom Muhammed Ali og George Forman som foregikk i Kongo "the ramble in the jungle" på youtube. (NB! tar over 1 time å se)
[/quote]
En praktisk bok om aspergers. Boken baserer seg på "theori of mind" hypotesen om Asbergers. Aspbergers er en forholdvis ny diagnose, og med nye diagnoser skjer det mye, det vises også i denne boken som er fra 2003 hvor det på side 11 sies at: "Autisme og Aspergers syndrom betraktes som nær beslektetede tilstander - som variasjoner ovar samme grunnleggende problmeatikk", så er det per i dag (2013) så vidt jeg vet blitt en diagnose. Nå er jo alt avhengig av hva man er ute etter når man leser en bok, og jeg er ikke spesifikt interessert i diagnosekrav og kategorier, så for meg gjør det ingenting at det er 10 år gamle opplysninger i boken.
Det boken scorer høyt på er en lettfattelig innføring i hva problemene til barn og voksne med aspergers består i. Konkrete eksempler og konkret om trening og hvordan man omgåes mennsker med asbergers. Jeg er godt fornøyd i og med at jeg leste boken i håp om å få noen konkrete tips til hvordan jeg skal forholde meg til mennesker, som har trekk som minner om de hos folk med Asbergers
Boken er utgitt på Universitetsforlaget, og bare det i seg selv gir indikasjoner på en bok somer tung teoretisk sett. Boken er interessant, men for meg blir diskusjonene om hvorvidt studier i mennesker med Asbergers kan telles fordi diagnosekravene endres irrellevant. Dette er ting som er viktig i forskning, fordi man må kjenne til de enkelte studier for å trekke ut hva som kan brukes videre og hva man kanskje må se nærmere på. I tillegg er denne boken skrevet av samme mann som skrev forrige, så mye av informasjonen er den samme.
Når det er sagt er dette en spennende bok. Jeg likte godt sitatet fra en som angivelig hadde Asbergers (filosofen Ludwig Wittgenstein): "Når vi lytter til en kineser, er vi tilbøyelig til å oppfatte hans tale som en uartikulert gurgling. En som forstår kinesisk, vil gjennkjenne dette som språk. På samme måte kan jeg ofte ikke gjenkjenne det menneskelige i et annet menneske." Dette er utrolig treffende for det resten av boken hevder: At Asbergers er en form for "tankeblindhet" som gjør at de med Asbergers ikke kan lese kroppspråk, intonasjoner etc men bare det som faktisk blir sagt. En form for mental dysleksi. Og at dette i sin tur gjør at de ikke greier å kommunisere med andre menneker på "glatt og smidig" måte.
Boken inneholder også sosiale historier som brukes for å teste "Theori of mind" i 2-grad. 1-grads teori of mind er evnen til å gjennkjenne hva andre tenker og tror, mens 2-grad teori of mind er evenen til å gjennkjenne hva mennesker tenker og tror om andres teorier om hva folk tenker og tror. Forvirret? Kanskje du husker denne historien (jeg hørte den som barn)
En cowboy har ranet banken, sheriffen er på sporet, og cowboyen kommer til en plass med en blind kløft som er kjent i omengen skal da cowboyen:
1. Ri videre fordi at det å gjemme seg i en blind kløft er å sette seg selv inn i en felle
2. Gjemme seg i kløften fordi, han vet at sheriffen vet at det er en blind kløft og derfor ikke vil tro at cowboyen vil gjemme seg der inne.
3. Ri videre fordi at han vet at sheriffen vil gjette av cowboyen prøver å lure ham, siden de begge vet at det er en blind kløft, og sheriffen derfor helt sikkert vil lete der inne.
(og slik kan man jo holde på. Poenget med "Theori of mind" teorien er at mennsker med Asbergers går ikke forbi punkt 1)
Bøker om bøker er selvfølgelig gøy å skumme gjennom, man får masse morsomme tips og ideer. Nesten som å henge her på bokelskere! Boken har også en webside, www.eselorer.no. Selv likte jeg veldig godt anbefalingene som går på tema, og også årskavalkadene. Savnet noen av mine favoritter, da, men slik er det. Fikk veldig mange gode tips om svenske bøker, men ingen om danske, det var litt rart? Er det ikke?
Enkelt biografi (skrevet for barn/ungdom), men for meg som ikke kan noe om Barack Obama var den alikevel informativ.
Jeg tror måten disse bøkene har blitt satt sammen på er ved at de har gått gjennom gamle historier og plukket ut de som har passet inn. Historiene er veldig varierende i kvaliteten, men i denne 3 boken var det faktisk noen som var bra! Blant annet var det noen tegninger med teksten opp-ned fordi karakterene hang opp-ned, noe som jeg oppfatter som en humoristisk pek til mediet. Det samme skjer når Donald får seg en kakk i hodet og sier han hopper rundt som en kenguru og selv kommenterer: "Kenguru?! Hva er en kenguru?! Så dum jeg er! Jeg aner ikke hva en kenguru er for noe!" Og det stemmer jo helt perfekt. I middelalderen er Australia ikke kjent i Europa.
For meg personlig er det spesielt gøy å lese om middelalderen ettersom dette er den tiden som vanligvis danner bakteppe i "tradisjonell" fantasy.

Mai

Like bra som den første - og det sier ikke lite.
Fantastisk driv og logikk i historien. Den greske mytologien er korrekt og sklir umerkelig inn. Det er også i denne boken at romantikken begynner. Men selv om romantikken begynner mangler bøkene det som gjør Harry Potter serien så spesiell - det at selve litteraturen vokser med leseren.
Boken er en sammenstilling fra flere sybloggere, så både kvalitetene, ideene og utførelsen er ujevn. Det er også en del pussigheter som feks at noen mønstre har bare en størrelse?
Så over til godordene: Spennende og variert - noe for enhver smak. Også noe helt utenom det vanlige, feks hvordan du kan lage din egen sømbyste, perfekt etter dine mål. Og hvordan du forstørrer og forminsker mønste på en enkel måte (kanskje jeg ikke skulle ha klaget på at enkelte av mønstrene ikke fantes i mer enn en størrelse?) Gleder meg til å sy fra denne!
Jeg har lenge vært fan av Robyn Chachula og endelig har jeg kjøpt Baby blueprint crochet fra henne. Oppskriftene er fine, og med gode forklaringer, men det som er viktigst for meg er at designet er anderledes enn det vanligvis er på heklet tøy. Hun utnytter godt det som er den største styrken til hekling - strukturdannelsen i stoffet, samtidig som hun elegant unngår det største problemet - fleksibiliteten i stoffet.


Denne genseren er et typisk eksempel på det jeg nevner over:
Fort lest, fort glemt. Ikke en gang ungene lar seg fenge av denne serien.

__________________
"The further a society drifts from the truth, the more it will hate those that speak it." - George Orwell

Sist redigert av him : 19-05-13 kl 11:11.
him er ikke aktiv   Svar med sitat
 


Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 06:44.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2026, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no