Prester og egnethet

Mumriel · 16-04-07, 16:57

Noen prester her som kan hjelpe meg?

Er det på noe tidspunkt i utdannelse eller ved ansettelse i Den Norske Kirke, noen vurdering av egnethet?

Det som trigger spørsmålet er denne Prestesaken, der rettsaken begynte i dag. Jeg ser at det er aktoratets taktikk ved å tegne et bilde av en person som kan ha utført det som anklagen lyder på. Og at det neppe er mannens beste sider som kommer fram først. Men er en manisk depresiv person, følelsesutflatet ved medisiner etc egnet til å drive sjelesorg og møte mennesker i vanskelige situasjoner? I hvilken grad bør en ha kommet til et vist stadie utvikling og bearbeiding av sine livs utfordringer før en er egnet til å veilede andre?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=190838
http://www.glomdalen.no/nyheter/article2718184.ece
http://www.glomdalen.no/nyheter/article2717467.ece

Tilfeldigvis var det denne mannen som hadde begravelsen etter min morfar. Og min mormor ble enke i en alder av godt over 90. Presten kunne ikke tilpasse seg den gamle damens døgnrytme å ta de nødvendige samtale på et tidspunkt av døgnet da hun var mest opplagt, fordi han han var bedt bort.

Det var en annen prest som døpte min eldste datter. Han kom hjem til samtale. Og ville gjerne gi oss gode råd om barneoppdragelse. Han hadde selv ikke hatt så mye tid sammen med sine barn. Men hadde tatt igjen det forsømte ved å dra på interail med barna. ???? Han hadde også skrevet en bok om barneoppdagelse som han anbefalte oss å kjøpe. Trenger jeg si at den fristet lite?

Jeg er overbevist om at det finnes hjertegode, modne og varme mennesker blant prester også. Men burde det ikke være et minimumskrav til menneskelighet og empati, så lenge dette er et "statlig bedrift" som blant annet involveres med det fleste etterlatte etter dødsfall?

16-04-07, 16:57	#1
Mumriel Perspektivutvider Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 272	Prester og egnethet Noen prester her som kan hjelpe meg? Er det på noe tidspunkt i utdannelse eller ved ansettelse i Den Norske Kirke, noen vurdering av egnethet? Det som trigger spørsmålet er denne Prestesaken, der rettsaken begynte i dag. Jeg ser at det er aktoratets taktikk ved å tegne et bilde av en person som kan ha utført det som anklagen lyder på. Og at det neppe er mannens beste sider som kommer fram først. Men er en manisk depresiv person, følelsesutflatet ved medisiner etc egnet til å drive sjelesorg og møte mennesker i vanskelige situasjoner? I hvilken grad bør en ha kommet til et vist stadie utvikling og bearbeiding av sine livs utfordringer før en er egnet til å veilede andre? http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=190838 http://www.glomdalen.no/nyheter/article2718184.ece http://www.glomdalen.no/nyheter/article2717467.ece Tilfeldigvis var det denne mannen som hadde begravelsen etter min morfar. Og min mormor ble enke i en alder av godt over 90. Presten kunne ikke tilpasse seg den gamle damens døgnrytme å ta de nødvendige samtale på et tidspunkt av døgnet da hun var mest opplagt, fordi han han var bedt bort. Det var en annen prest som døpte min eldste datter. Han kom hjem til samtale. Og ville gjerne gi oss gode råd om barneoppdragelse. Han hadde selv ikke hatt så mye tid sammen med sine barn. Men hadde tatt igjen det forsømte ved å dra på interail med barna. ???? Han hadde også skrevet en bok om barneoppdagelse som han anbefalte oss å kjøpe. Trenger jeg si at den fristet lite? Jeg er overbevist om at det finnes hjertegode, modne og varme mennesker blant prester også. Men burde det ikke være et minimumskrav til menneskelighet og empati, så lenge dette er et "statlig bedrift" som blant annet involveres med det fleste etterlatte etter dødsfall? __________________ Ikke la ortografiske krumspring skygge for intensjonen bak dette innlegget. ~ Den som aldrig lever nu, lever aldrig. Hvad gjør du? Sist redigert av Mumriel : 16-04-07 kl 17:14.