Filmer sett i 2012

[Divine]

I år skal jeg også føre opp serier jeg har sett. Kriteriet er at jeg må ha sett alle episodene i en sesong før det kan føres på listen.

Januar:
1. The Vicar of Dibley - sesong 1: Gjensyn. Jeg elsker denne serien. Hysterisk morsom.
2. Brokeback Mountain: Gjensyn. Jeg tror dette er den tristeste filmen jeg vet om. Jeg blir fortsatt helt ødelagt av å se den.
3. Shutter Island: Gjensyn. Fortsatt dritskummel, og selv etter mange gjensyn ser jeg stadig nye ting.
4. Tinker Tailor Soldier Spy: Eller "Moldvarpen" som den heter på norsk. Aldeles fantastisk film. Jeg skjønte ikke halvparten, men det gjorde ingenting. En stilstudie som ikke behandler publikum som nek.
5. Alvin og gjengen 3: Jeg hadde sett for meg en lidelse uten ende, men faktisk så var den ikke så ille. Jeg fniste faktisk til og med noen ganger. Niåringen elsket den.
6. The Day After: Skremte vettet av meg da jeg så den tidlig på 80-tallet. Trodde den skulle ha mistet litt kraft, men den var fortsatt veldig sterk og skremmende.
7. Inception: Gjensyn. Likte den enda bedre nå som jeg så den på dvd, og kunne stoppe den noen ganger underveis og diskutere ting med mannen. En av de mest intelligente filmene jeg vet om.
8. The Reader: Tja. Fine skuespillerprestasjoner, og interessant plott, men noe over the top og melodramatisk. Hadde vært mer troverdig med tyske skuespillere / tysk språk.
9. Breaking Dawn - Part 1.: Jeg er enig med Empire Magazine som sier "The story is demented", men av en eller annen grunn har jeg latt meg rive litt med. Denne filmen er den beste av dem så langt. Mindre vampyrer og varulver som slåss i skauen og mer handling.
10. Shame: Så intens at jeg nesten glemte å puste. Løp og se!
11. The Lord of The Rings: The Fellowship of the Ring: Dette er vel tredje eller fjerde gangen jeg ser filmen, men første gang jeg har klart å få med meg hvem de ulike rollefigurene er og hva poenget med historien er. Altså er jeg ikke helt engasjert. Men, for all del, jeg ser jo at det objektivt sett er en vakker film.
12. The Descendants: Har George Clooney noen gang gjort en dårlig jobb? Nok en gang briljerer han. I en fin-trist-morsom film med modent innhold. Dveldende, men aldri kjedelig.
13. Nader og Simin – et brudd: Hva er vi villige til å gjøre for å komme oss ut av et liv vi ikke vil være i? Hva er konsekvensene? En perle av en film som viser et samfunn som virker fascinerende fremmed.

Februar:
14. This Must Be The Place: En (som vanlig) fantastisk Sean Penn i en merksnodig film av ubestemmelig genre. Morsom og sår på samme tid.
15. Pus med støvler: Nja. Mulig den hadde vært bedre i originalutgave, men den var rett og slett ikke spesielt morsom. Og ikke nyskapende heller. Også var Lille Trille så stygg at jeg nesten ikke orket se på han.
16. Black Swan: Gjensyn. Selv om jeg likte den første gang, likte jeg den enda mer nå. Nå kjente jeg jo historien, slik at jeg kunne konsentrere meg om de creepy detaljene, fargesymbolikken, osv. Dritskummel.
17. Déficit: Relativt ukjent meksikansk film med Gaél Garcia Bernal både foran og bak kamera. Typisk lavbudsjettsfilm, men siden jeg kjenner en del til klasseskillene i Latin-Amerika, ble filmen ganske "close to home". Jeg likte den i alle fall veldig godt uten at jeg helt klarer å si hvorfor.
18. LOTR: The Two Towers: Slagscenene er fortsatt for mange og for lange, men etter mange gjensyn må jeg omsider innrømme at jeg faktisk liker disse filmene.
19. Jernkvinnen: Utrolig velspilt, historisk sett veldig interessant, men litt vel langdryg og litt ullen når det gjelder konkrete hendelser (for meg, i alle fall, som har store huller i den politiske kunnskapen).
20. Atonement: Gjensyn. Denne filmen gjør fortsatt vondt langt inne i sjelen. Nydelig filmet, og med en fantastisk James McAvoy.

Mars:
21. The Artist: Joda, jeg skjønner at det er en fin og nyskapende film, men det fenget ikke meg. Men verdt å få med seg.
22. The Grey: De mest skremmende flystyrtscenene jeg har sett, og aldri har jeg trodd at jeg skulle bli så redd av en film om ulv. Liam Neeson er strålende, og filmen har en "on the edge of your seat"-følelse som varer fra a til å.
23. Jane Eyre: Den nyeste filmatiseringen, er det vel. Den eneste grunnen til at jeg så denne, er Michael Fassbender. Vakkert filmet, men jeg lar meg ikke rive med av handlingen.
24. LOTR: The Return of The King: Ok, så liker jeg disse filmene likevel da. Men det tok meg tre runder før jeg likte dem.
25. Shogun: Serie av det gode, gamle slaget der handlingen går treeeegt fremover, så vi brukte over to måneder på denne. Men interessant om den japanske æreskulturen.
26. Morning Glory: Jeg ønsket å se noe lettbeint, men bra, og det fikk jeg. Fornøyelig romantisk komedie som bare er kos, og ikke irriterende på en plass. Anbefales hvis man leter etter gode filmer i den sjangeren.
27. I don't know how she does it: Jeg likte boka, men hadde hørt av filmen var dårlig. Og det var den. Virkelig dårlig. "Us mothers feel ...", "All single mothers know ...", osv. osv. Urk. Underholdende på sitt vis, dvs. grei som veldig hjernedød tidtrøyte på fly.
28. Crazy, Stupid, Love: Nok en hjernedød "grei å se på flyet"-komedie. Teit historie, men Ryan Gosling er deilig sleek.
29. Young Adult: Ooh. Rart å se en film om en voksen dame som mimrer om high school i en småby i Minnesota, sammen med min bestevenninne fra da jeg gikk på high school i en småby i Minnesota. Det var utrolig puteflaut å se denne filmen, og det er et kvalitetstegn. Velspilt av Charlize Theron.

April:
30. Willy Wonka and the Chocolate Factory: Gjensyn. Jeg misliker Charlie sterkt, men Gene Wilders Willy Wonka er fabelaktig. Quirky film som er vel verdt å se flere ganger.
31. The Way: Noe soppy historie om en mann som velger å gå pilgrimsferd etter at sønnen døde etter å ha prøvd det samme. Forutsigbar story, men spilt med mye sjarm.
32. Beetlejuice: Gjensyn. Mange år siden jeg så denne sist, men jeg likte den fortsatt. Ikke en storartet film, men hysterisk morsom etter et par øl.
33. When Harry Met Sally: Gjensyn. Denne må ses med jevne mellomrom. En av de beste romantiske komediene gjennom tidene. Og Meg Ryan var jo så søt.
34. Forrest Gump: Gjensyn. Folk kan si hva de vil, men jeg LIKER denne filmen. Jeg synes ikke den romantiserer verken amerikansk historie eller det enkle liv.
35. Billy Elliot: Jeg har faktisk ikke sette denne før. Jeg har store forventinger, men ble litt skuffet. Rimelig forutsigbar. Men Jamie Bell er jo superskjønn.
36. The Simpsons Movie: Gjensyn. Den kunne definitivt vært morsommere, men Klatregris-sangen redder dagen som vanlig.
37. Hodejegerne: Jeg hadde store forventninger, og denne gang ble de innfridd. Utrolig drivende. Men brutal.

Mai.
38. A View To A Kill: Roger Moore var altfor gammel i rollen som James Bond, og jeg hatet Bond-piken. Men Grace Jones og Christopher Walken gjorde filmen vel verdt en titt. Lenge siden jeg så denne sist. Måtte vel ha vært i 1986.
39. The Lady: Nah. Flott kjærlighetshistorie, og velspilt, men Aun Sang Suu Kyi ble litt endimensjonert fremstilt, og jeg klarte ikke å få tak på det politiske i filmen. Men jeg er nå så glad i David Thewlis at det var verdt det bare pga. han.
40. Solsidan – sesong 1: Jeg lo og lo og lo. Hvorfor kan ikke folk bare være seg selv? Puteflaut og lettgjenkjennelig. Og hysterisk morsomt.
41. The Hunger Games: Jeg har ikke lest boken, men ble imponert av filmen. Creepy sci fi av den sorten jeg liker. Og med mindre ren action enn jeg hadde fryktet. Ganske ekkel å se i lys av 22. juli.
42. Laksefiske i Yemen: BÅRING! Den begynte bra med et fiffig tema, men ble etter hvert stereotyp og noe vi har sett tusen ganger før, nemlig kollegaer i hardt vær som først misliker hverandre, men så ...
43. We need to talk about Kevin: Både mannen og jeg mener at dette er den mest ødeleggende filmen vi har sett siden Irreversible. Hva gjør det med deg som menneske når du hele tider går rundt og frykter det verste, og det verste faktisk skjer. Og hva om du i tillegg kanskje har skylden? Også en film som var ekkel å se i lys av 22. juli.
44. Kong Curling: Jeg lo! Denne var bare rett og slett snål. Jeg liker vanligvis ikke puteflaue filmer, men denne var bare ubetalelig. Verdt en titt om man ikke venter seg noe høyintellektuelt. Og hvor i all verden har de funnet alle disse schtøgge boligene?
45. Schindlers liste: Gjensyn. Jeg tror det er fjerde gang jeg ser denne filmen, og jeg får stadig med meg nye ting i den. Den blir aldri lett å se, men det er greit. Man trenger visse påminnelser en gang i mellom.
46. Secrets and lies: En av mine favorittfilmer. Har sett den uttalige ganger. Den har blitt mindre og mindre morsom og mer og mer gripende for meg etter hvert som voksenlivet har farget meg.

Juni:
47. Abigail's Party: TV-film basert på teaterstykke med samme navn. Tidlig Mike Leigh (1977). Jeg har nettopp sett stykket på teater, men filmatiseringen var mer realistisk. Om middelklassens tomhet. Veldig bra, men ubehagelig å se.
48. Jurassic Park: The Lost World: Jeg var overbevist om at jeg hadde sett den før, men det hadde jeg ikke. Men det var ikke noe tap. Der ener'n faktisk hadde litt wow-faktor, var denne bare døll, døll, døll.