Filmer sett i 2012

[Tallulah]

Januar
1. Suing Satan: Et makkverk av en kristenfilm som ikke engang hadde kalkunstatus.

2. Shooter: interessant plot, men akk så dårlig gjennomført. Hakkete dialog, og scener som burde vært omskrevet. Med Mark Wahlberg og Danny Glover.

3. Moneyball: matematikk- og statistikkfilm om baseball. Veldig god dialog med bl.a Brad Pitt. Veldig bra!

4. Riding in Cars with Boys: Oppveksthistorie om en tenåringsmor som får drømmene knust. Blir fortalt over en 20 års periode. Rørende historie, desverre ikke så godt fortalt. På grunn av det lange tidsspennet får man bare drypp av historien, og ikke nok til å skape verken et godt grunnlag for sluttsekvensen, eller gi særlig sympati for de involverte. Med bl.a. Drew Barrymore.

5. Big Trouble in Little China: Ja, hva skal man si? John Carpenter prøver å lage Hong Kong-action, på omtrent samme minimale budsjett. En ekte kalkun, og veldig "telling of its time", som i at en amerikansk øttitallsfilm ikke kan ha en asiatisk hovedhelt, så derfor planter man Kurt Russell der slik at man tror han er hovedhelten, men egentlig er han ikke det.

Februar
6. Tre musketerer: Jeg syns originalhistorien er en ganske morsom, lett liten sak. Favoritten er den fra 1948 med Gene Kelly og The Man in the Iron Mask er en ganske OK tvist på historien (og jeg syns det er riktig så underholdende at John Malkovich som snakker flytende fransk sier konsekvent Dartænjn gjennom hele filmen). Men dette var bare søppel, søppel, søppel. Åpningsekvensen er ganske bra, men lover mye mer enn hva filmen greier å følge opp. Her har man tatt den klassiske historien og klæsjet på noen hippe steampunkdetaljer som ikke gir noe som helst mening. D'Artagnan og hans love-interest ser så 2011-ut at jeg skjønner ikke at de har giddet å gi dem tidsriktige kostymer en gang. Milla Jovivich burde ha lagt inn årene etter Fifth Element, for nå er hun i ferd med å bli en oversminket, aldrende B-filmkarakter. Nei, bortkastet tid!
Jeg ser for øvrig at The Flickphilosopher er enig med meg.

Mars

7. Pus med Støvler: Aller helst skulle jeg ha sett denne med originaltale, Antonio Banderas er jo et perfekt stemmevalg, og jeg liker Desperados-spoofen. Underholdende barnefilm. Ikke klassikermateriale, men jeg ler fremdeles når jeg tenker på gulljoggedressen.

8. Harry Potter og Mysteriekammeret: Ny bok lest, ny film sett. Denne var slett ikke så skummel som den første, så Hiawata kom igjennom uten varige men.

9. In Time: Denne filmen hadde vært bedre med mindre budsjett. Stilistisk er den ny-de-lig! Konseptet er et godt utgangspunkt, desverre er det dårlig gjennomført.

10. J. Edgar: Interessant film, som igjen fikk meg til å se at diCaprio er en genial skuespiller når han bare vil. Litt spekulativ, i tillegg til at jeg himler litt over denne trenden hvor man skal vise de svake sidene til sterke, og gjerne halvgale onde mennesker. Er det fordi vi skal få medfølelse? Eller er det for å svekke omdømmet deres?