Å ikke gi beskjed

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av isola, her.

Er det ikke stas å bli invitert i bursdag lenger? Da jeg var liten var det like stort og viktig hver gang, så å glemme eller rote bort en invitasjon blir helt rart for meg.. Det ønsker jeg at det skal være for mitt barn også, så jeg kan ikke se for meg at vi blir av de som ikke gir beskjed. Foreløpig er Kosegrisen for liten til at vi har noe særlig erfaring med barnebursdagsinvitasjoner, men det kommer jo litt annet. Slik jeg ser det er et bursdagsselskap for et barn like viktig for hovedpersonen som et bryllup er for brudeparet.

Det er jo forskjell på unger, så klart, men jeg har ikke inntrykk av at min datter er alene om å tenke at det hun vet, det vet også mamma, helt automatisk.

Vi har hatt et par episoder der Frøkna har sagt: "Jammen mamma, jeg skal jo i bursdag til X i dag" - ti minutter før det starter. Det skyldes ikke likegyldighet, bare mangel på forståelse for at beskjeder må overbringes. Det var særlig i første og andre klasse at dette var en utfordring. Heldigvis har både skole og foreldre tatt konsekvens av dette, og nå foregår all kommunikasjon mellom skole og foreldre eller foreldre og foreldre pr mail.

Bursdager er fortsatt stas hos Frøkna, og det har jeg inntrykk av at det er hos de fleste.