Vi er ikke familiens søppelbøtte

[Malama]

Vi låner bort tøy, og får det tilbake, betingelsene er enkelt og greit "bruk det som om det var deres". For det er tross alt oppegående folk som vi låner bort til, så de vile ikke herpe tøy med vilje. Får det flekker, eller ødelegges likevel, så er det slik som skjer, det er jo unger det er snakk om.

Det virket naturlig, når min bror fikk en sønn halvannet år etter at vi fikk vår, og vi visste vi ville ha flere barn. Nå ble vår andre ei jente, så ikke alt blir brukt igjen her (men vi er ikke helt landet på hvor mange vi skal ende med, så vi får se) og så fikk de også ei jente som nummer to gitt, så da går det jentetøy den veien også.

Vi arver forøvrig MASSE, det aller meste til begge ungene. (selv om vi har råd til å kjøpe nytt, så er det fornuftig på mange vis å arve.) Ja, det medfører at min datter da hun brukte kær i str 50 og 56 hadde esker med tøy helt opp til 80 liggende på vent. Det medfører at vårt overfulle hus er enda litt fullere. Men vi tar mot med glede likevel. Jeg kunne muligens blitt litt flinkere til å sortere ut det som uansett ikke kommer til å bli brukt, enten grunnet passform eller sesongfeil, men det er jo min feil.