Julegavedilemma

[Bokormen]

Jeg er av særingene som synes at penger er helt greit. Muligens fordi jeg som barn elsket pengegaver selv, jeg fikk veldig lite av både klær og penger hjemme, og hadde reell nytte av pengegaver nokså tidlig. Barna mine får sjelden dyre gaver av noen, men vi har stor familie, og det blir mye småpakker fra folk som ikke aner klesstørrelser eller interesser. Strømpebukser kjøpt på en annen kant av landet, i helt feil størrelse og så videre. Jeg mener ikke at alle gaver skal være skreddersydd til deres ønsker, misforstå meg rett, men tenk så herlig om de kunne ha kjøpt seg nye skøyter i romjula eller noe.

Jeg har mine egne sære prinsipper da. Jeg kjøper ikke barbie nr 67 til noen, leke nr 546 til et barn med overfylt rom, og jeg nektet lenge å kjøpe øredobber til de små tantebarna mine. (Som ikke er så små lenger.) Dessuten har det blitt mye bøker til en familie som er... kremt... ikke de mest opplyste i verden.