Blir vi ulykkelige av å ha barn?

[Harriet Vane]

Veldig enig med Toffen.

Jeg er lykkeligere enn jeg noensinne har vært og jeg har ikke sovet på flere år. Jeg har ikke satt så mye til side eller nedprioritert noe. Jeg føler ikke jeg må endre personlighet for å være en ok forelder, jeg sniker inn champis og høyhælte sko, jeg har verdens fineste kjæreste, jeg har venner, jeg reiser på ferie, jeg har det bra NÅ og venter ikke på noe. Det er jo så deilig å være her, sammen med det mennesket jeg har valgt og som har valgt meg og de menneskene vi har laget fordi vi elsker hverandre.

Jeg synes ikke det er så slitsomt heller, det gir mer energi enn det tar. Det er en del arbeid, planlegging og oppfølging, men meningen med livet var ikke å ligge på sofaen for min del.

Jeg bestemmer over livet mitt, og det tror jeg er det som sikrer lykke. Jeg føler meg ikke som et offer for foreldrerollen, jeg har jo VALGT den. Jeg har ønsket meg disse ungene, og det har ikke bare "blitt sånn". Jeg føler meg ikke fanget, siden jeg har inkorporert ansvaret for unger og morsrollen i hvordan det er å være Harriet Vane.