Å bo i utlandet ca 6 mnd med barn

[Karima]

Vi er i ferd med å avslutte et seks måneder langt utenlandsopphold. Ungene var 5,5 og 2 da vi reiste ut. Hovedkonklusjonen er at det har vært helt supert, og vi er utrolig glade for at vi valgte å gjøre det. Men det er ikke tvil om at det har vært krevende for ungene, det vil si for storebror, lillesøster er en ganske easy going liten person som finner seg fort til rette med det meste (i hvert fall foreløpig). Særlig det å finne seg til rette i barnehage med fremmed språk og mye større krav til barna enn han var vant til, var en utfordring. Samtidig vet vi at han hadde gått på veggen av å være hjemme med meg, hypersosial og energisk som han er, så vi ga oss ikke helt uten kamp. Det tok nesten tre måneder før han begynte å virkelig trives og tørre å snakke engelsk. Nå har han det helt supert, blir utålmodig hvis vi drar for seint hjemmefra om morgenen og har en liten hærskare av små fans ventende på seg når endelig kommer i barnehagen (fordi han "bare" hadde lekt i norsk barnehage, ble han plassert med 4-åringene. Dermed er han og bestevennen, som også er utlending, de største og kuleste i klassen .)

Lillesøster har i grunnen trivdes godt i sin barnehage hele tida. Hun går bare tre-fire timer om dagen, storebror går ca seks. De er ganske forskjellige av lynne, han er en følsom fyr, som grubler på det meste og tar ting litt høytidelig, mens hun bare går med the flow og ser hva som skjer. Et barn av sistnevnte type er nok lettere å flytte på.

Det er ingen tvil om at ungene har lært og opplevd utrolig mye på dette halvåret. Ikke minst har de lært seg engelsk (særlig storebror). Men det føles litt dumt å dra nå som vi har blitt såpass varme i trøya. Så mitt klare råd er å planlegge sånn at det i hvert fall er mulig å forlenge oppholdet, hvis man trives. Seks måneder er veldig kort tid, og man bruker lengre tid på å komme inn i ting enn man skulle tro. Dette fortalte "alle" meg før vi reiste også, skulle virkelig ønske at jeg hadde hørt litt mer på dem...

Det hører med til bildet at vi har reist et sted som er veldig forskjellig fra Norge, på absolutt alle måter, og ungene har måttet tilpasse seg nytt klima, ny mat og helt nye og veldig forskjellig omgangsformer. Jeg vil tro at overgangen er mindre når man flytter innenfor Skandinavia.