Er det (nesten) bare jeg som ikke er så motebevisst, mon tro?
Jeg har nok et kjedeligere forhold til klær enn de fleste.
Joda, jeg kan handle i blant, og liker å ha klær jeg føler meg vel i. Men hva er så det? Som regel jeans med en ok topp, tunika osv.
Kanskje treningstøy eller litt sportslig stil.
De som ser meg vil nok tenke at jeg er stilløs, kjedelig og anonym.
Jeg trives ikke så godt i skjørt eller kjoler, og pynter meg bare når jeg må.
(men da synes jeg det er helt ok, og av og til litt morsomt)
Jeg sminker meg aldri til hverdags, bruker ikke smykker.
Jeg kjøper oftest klær på billigkjedene, og ser ikke for meg at jeg noensinne vil bruke tusener av kroner på ett plagg.
Veskedilla har jeg ikke, sko kjøper jeg når de er altfor umoderne eller slitte.
Når det er sagt så har jeg en gang vært mye mer opptatt av hvordan jeg ser ut, og hatt kule og fine klær, altså, jeg har ikke alltid vært håpløs!
På videregående var jeg veldig opptatt av både utseende og mote.
Jeg har jobbet som avløser i en del år, og når man går fra sliten joggebukse og utvasket t-skjorte med griselukt på jobb, så føler man seg nesten fin etter en dusj og mer vanlige klær.
Hadde jeg hatt en jobb hvor jeg møtte folk hadde nok hele instillingen vært en annen.
Jeg flirer like godt hver gang jeg har pyntet meg og sminket meg, ungene stopper opp og måper mens de ser på meg. Tydelig et veldig uvant syn, og de kommenterer alltid "Åh, mamma, du har pynta deg! Så fin du er!"
Eldstebarnet var en stund forelsket i moren til en kompis. Forklaringen var at hun alltid var så fin, hadde sminke på og pyntet seg og sånn.
Kanskje jeg burde være litt flinkere til å bry meg, rett og slett?
__________________
00-02-04-04-11
|