Maria Amelie-saken - hva tenker dere om pågripelsen?

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Maverick apropos det jeg skrev med hvithet i huden, grad av søthet og påfølgende engasjement så snakker jeg om på nasjonalt plan. Ikke om det engasjerte rockemiljøet rundt henne som setter fokus på et viktig problem, at norske myndligheter lar barn integreres ulovlig i årevis - og deretter plutselig kaster dem ut. Jeg synes det er ironisk at det er de samme som er hyperengasjert i å hive Mulla Krekar ut av landet - om han blir drept eller ikke, helst i samling med alle andre mørkhudede asylsøkere, som nå engasjerer seg på vegne av Maria Amelie. Og som skriver i FB-statusen at de ikke kan skjønne hvorfor man skal hive ut folk med utdannelse, hvorfor ikke hive ut alle tullingene som subber rundt eller lever på trygd i stedenfor. Jeg får rett og slett en vond smak i munnen av en slik tankegang, hvor det ikke er behovet for asyl/beskyttelse eller flyktningestatus det settes fokus på, men hvor ressurssterke de er. Dette tillater jeg meg å si på tross av at jeg har sympati med Maria Amelie i hennes situasjon, og er åpen for en oppmyking ifht. regelverket vedrørende barn som blir integrert mens de oppholder seg ulovlig i Norge. Er det noen de skulle ha grepet tak i først, hvis det var for å statuere eksempler, så måtte det være foreldrene hennes.

Dette var virkelig godt sagt. Jeg signerer fullstendig.



Dessuten vil jeg si noe Stoltenberg sa på Skavlan i går: Forrige helg sendte Norge 60 personer til Afghanistan. Flere av disse var barn. De reiste til kår vesentlig vanskeligere. Jeg mener av hele mitt hjerte at man burde bruke sitt engasjement til disse. Maria er ikke noen idiot. Hun er feks utmerket klar over at sterke krefter vil jobbe for å gi henne muligheten i Norge. Hun har (jeg er klar over at det er uenighet om gyldigheten, men såvidt jeg forstår hennes uttalelser ser det ut til å være en reell mulighet) muligheten til å gifte seg med en mann hun er kjæreste med og bli. Hun tilbys ikke bare én men flere jobber som alle vil gi henne muligheten til å bli. Dette er en sak som er i ferd med å løses i det øyeblikk Maria selv sier seg fornøyd og tar tiltakene som skal til.

Da synes jeg at innsatsen hun faktisk har gjort - som er stor - fortjener å premieres med at man faktisk snur hodet sitt rundt og legger merke til feks barna til disse 60 som går rundt i Afghanistan akkurat nå. Disse har det ikke lett. I fjor sendte vi en alvorlig psykisk syk kvinne sammen med hennes fem-seks år gamle barn til Italia hvor hun ble boende på gata. Marias innsats er ikke først og fremst for hennes egen del. Hun har nemlig noe nesten ingen andre i samme situasjon har - hun har en retrettmulighet og en lovende fremtid nesten uansett hva hun velger å gjøre nå. Men søkelyset hun forsøker å feste på folk i samme situasjon bør da lyse opp de som ikke står i avisen også. Det er med andre ord på tide å ta ballen hun har kastet og se litt på hva som skjer når vi sender unger ut av Norge til uvisse skjebner rundtomkring - og gjøre oss opp en mening om hva som er gode løsninger for disse.