Sv: Mat til kresen 11-åring
Når jeg leser det innlegget om kjøpkarbonader, Elin, så kan jeg ikke annet enn å smile. For vet du - jeg kjenner meg igjen i jenta. Er det mulig! Men slik er det altså.
Jeg tenker at du først og fremst må få snakket litt med kjæresten din, jeg. Det er tydelig at dere ikke er helt på bølgelengde her. Innser han at jenta har et spiseproblem? For det er helt tydelig at hun har det. Å ikke ville spise pizza bare fordi den mangler ananas? (Forøvrig er den enkle løsningen på pizza-problematikken hos dere at man har ananas på bare deler av pizza'n. Så slipper dere andre å pille av.) Å lukke øynene for at dette er et problem, tror jeg bare gjør ting verre.
Ellers er jeg fullstendig enig med deg - å spørre jenta om hva dere skal ha til middag er å legge et alt for stort ansvar på henne. Klart hun da tyr til trygge og gode retter hun vet hun liker. Forøvrig må jeg påpeke at det slett ikke er så enkelt å variere middagene, så at en 11-åring klarer det finner jeg helt naturlig.
Men - som Tjorven skriver - det går ikke an å mase seg til å få dette til å fungere. Snakk med jenta (etter at du og pappa'n har snakket litt). En god vinkling kan jo være at det må være vanskelig for henne å ikke like så mye mat? Kanskje du kan finne ut hvordan denne kresenheten føles for henne? Det kan jo ikke være særlig godt?
|