Chipoo - skal vi?

Det viser seg at min mor er allergisk mot sin vakre, lille Chipoo-gutt (Puddel og Chihuahua blanding)og trenger noen som kan adoptere han.

Jeg er veldig fristet, men ser jo noen bakdeler også, og trenger litt innspill.

Har ikke så mye erfaring med egen hund, men hadde hund i barndommen/ungdomstiden.

Han her er liten, og trenger kanskje ikke noen timeslang tur før jeg går på jobb, hvis han får seg en skikkelig god tur etter jobb? (Ut å lufte seg, og gjøre fra seg er jo en selvfølge).
Jeg har også mulighet til å stikke hjem i lunsjpausen for å lufte om det blir for lenge å være alene. Det blir jo fort 7-8 timer....

Er det dyremishandling å la han ligge inni buret hele dagen mens vi er på jobb? Buret er stort, med plass til vannskål og evt. tørrfòr, og en sånn hundesengpute eller hva jeg skal kalle det.
Han har bur nå, og det virker ikke som om han har store motforestillinger mot å være der. Han sover der om natten bla, og går inn der selv når han vil ha fred.

Når vi kommer hjem fra jobb, blir det selvsagt ut på skikkelig luftetur, hvor han får rast fra seg litt.

Han er en bedårende, kjærlig liten skapning, som elsker å ligge i fanget og som er snill som dagen er lang.

Ganske aktiv, men det tror jeg like gjerne er fordi min mor ikke gidder å gå så lange turer med han, og han får aldri løpe skikkelig uten bånd, sånn at han får ut litt guff. Rundt her er det mange fine jorder og skogsområder å gå tur i, så når vi har fått han husvarm, og vet at han kommer om han blir sluppet, så får han løpt av seg litt energi.

Han virker lettlært og enkel å ha.

Bakdelene er dette med ferier. Man er ikke så fri til å gjøre det man vil, når man vil, for noen må jo passe dyret.
Ikke for det - jeg har venninner som har sagt at de gjerne vil ha han hvis det trengs, og vi har supre svigers som kanskje også kan passe litt, så det er vel ikke det største problemet, men allikevel...

Jeg kjenner også at jeg kanskje ikke synes det er så kult å gå ut med han kl 07 i helgene

Sambo er heller ikke overbegeistret, men gir seg nok hvis jeg insisterer, og gutta blir helt ekstatiske hvis Chicco blir vår. Det betyr egentlig at jeg ikke kan pålegge han å ta så mye ansvar for lufting og sånt, så lenge det er jeg som er mest gira...

Så hva tenker dere - er vi potensielle hundeeiere? Jeg kjenner litt på den der med at han må være så mye alene.
Det blir forresten ikke hver dag, for jeg jobber turnus, så enkelte dager blir han ikke alene i det hele tatt nesten, og helgene er jo alltid noen hjemme, men enkelte uker har jeg jo kanskje bare en senvakt, resten dag.