Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Imma]

Forøvrig blir jeg nesten provosert av påstanden om at kvinner (generelt) ønsker å bli forsørget. Endel kvinner ønsker å prioritere familieliv foran karriere en periode av livet, i flest tilfeller i forbindelse med at de får barn. Dette virker for meg som et sunnhetstegn. At man faktisk er villig til å gjøre justeringer i livet, for å bruke tid på barna. Ikke som et offer, men fordi det oppleves verdifullt. Det er faktisk slik at overgangen til å bli foreldre og det å ha små barn er noe som er krevende og givende for de fleste.
Det er naturlig, og ikke så rent lite biologisk styrt, at man blir mer konsentrert om familien mens barna er små. Hvis økonomien tillater det (og det er jo forskjellige syn på hva god økonomi er) synes jeg det helt fullstendig naturlig at man i den korte perioden av livet der barna er små, velger å jobbe redusert

Mye mer skremmende er det med de parene som får barn med den innstillingen at barn ikke skal være et hinder. Mor og far skal realisere seg seg på alle plan og barnet blir mer som en accessorie som skal tilpasses foreldrenes situasjon, for det må for Guds skyld ikke være til hinder.