Å finne seg ny bolig...

Éowyn · 04-02-07, 21:16

Vi bor i en 3-roms leilighet med ca 20 min. gange til sentrum. Leiligheten har helt grei størrelse. Det eneste vi savner er litt mer oppbevaringsplass (f.eks. er får smått barnetøy lagret hos mine foreldre) og en liten hageflekk. Det er dessverre dårlig med lekemuligheter rett utenfor. Det er ikke aktuelt å sende guttungen ut for å leke alene, da han hadde måttet leke på parkeringsplassen eller i veien.

Vi hadde egentlig bestemt oss for å flytte til østlandet i fjor sommer. Vi skulle flytte til Oslo først, og så bruke guttungens siste barnehageår på å finne oss en bolig utenfor Oslo. Dette ble ikke noe av da ingen av oss fikk noen jobb før flyttingen skulle ha skjedd. (Hvilken bank vil gi boliglån til to arbeidsledige?)

Etter hvert som månedene gikk, ble lysten til å flytte østover mindre og mindre. Her har vi begge jobber, venner, og vi trives. Det eneste minuset er at vi ikke har noe nær familie i nærheten, noe vi vil få på østlandet.

Vi kunne tenke oss å bli boende i nabolaget, men det blir nok for dyrt. For et lite rekkehus må vi ut med i hvert fall 2700000 kr. En enebolig kan vi bare glemme, det vil vi aldri får råd til, selv ikke med to lønninger. (Blir ikke rik av å jobbe i kommunen...)

Det finnes rekkhus til overkommelig pris. Til gjengjeld blir det lang reise til/fra jobb. Ikke i km, men i tid. Og mest sannsynlig vil vi måtte kjøpe en bil til.

For et par uker siden var det en artikkel i BT som tok for seg dette med boligpriser. Førstegangsetablerere og barnefamilier blir "tvunget" ut av Bergen kommune pga. høye boligpriser.

Mulig det er jeg som har for store krav til hus jeg vil bo i? Jeg vil ha minst 3 soverom, og de bør være av den størrelsen at man får mer enn en seng inn der. (Utrolig hvor mange små barnerom det finnes i rekkehus. Hvor i all verden skal de gjøre lekser?) Jeg vil også ha en liten hageflekk jeg kan slippe ut ungene i.

Jeg trenger ingen svær enebolig med stor tomt. Jeg syntes det er ille nok å rengjøre 80 kmv. Dessuten har jeg pollenallergi, så for mye gress er ikke bra.

Jeg stresser veldig mye med dette nå. Grunnen er at guttungen begynner på skolen til høsten. Jeg vil helst ha bolig i orden før dette, så ikke han må flytte midt i skoleåret.

Jeg føler meg som denne smilyen: . Jeg ser for meg at vi ender opp som "økonomiske flyktninger" i en litt landlig kommune på østlandet, selv om vi har mest lyst til å bli boende i Bergen.

04-02-07, 21:16	#1
Éowyn Whatever, never mind Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 7.292 Blogginnlegg: 67	Å finne seg ny bolig... Vi bor i en 3-roms leilighet med ca 20 min. gange til sentrum. Leiligheten har helt grei størrelse. Det eneste vi savner er litt mer oppbevaringsplass (f.eks. er får smått barnetøy lagret hos mine foreldre) og en liten hageflekk. Det er dessverre dårlig med lekemuligheter rett utenfor. Det er ikke aktuelt å sende guttungen ut for å leke alene, da han hadde måttet leke på parkeringsplassen eller i veien. Vi hadde egentlig bestemt oss for å flytte til østlandet i fjor sommer. Vi skulle flytte til Oslo først, og så bruke guttungens siste barnehageår på å finne oss en bolig utenfor Oslo. Dette ble ikke noe av da ingen av oss fikk noen jobb før flyttingen skulle ha skjedd. (Hvilken bank vil gi boliglån til to arbeidsledige?) Etter hvert som månedene gikk, ble lysten til å flytte østover mindre og mindre. Her har vi begge jobber, venner, og vi trives. Det eneste minuset er at vi ikke har noe nær familie i nærheten, noe vi vil få på østlandet. Vi kunne tenke oss å bli boende i nabolaget, men det blir nok for dyrt. For et lite rekkehus må vi ut med i hvert fall 2700000 kr. En enebolig kan vi bare glemme, det vil vi aldri får råd til, selv ikke med to lønninger. (Blir ikke rik av å jobbe i kommunen...) Det finnes rekkhus til overkommelig pris. Til gjengjeld blir det lang reise til/fra jobb. Ikke i km, men i tid. Og mest sannsynlig vil vi måtte kjøpe en bil til. For et par uker siden var det en artikkel i BT som tok for seg dette med boligpriser. Førstegangsetablerere og barnefamilier blir "tvunget" ut av Bergen kommune pga. høye boligpriser. Mulig det er jeg som har for store krav til hus jeg vil bo i? Jeg vil ha minst 3 soverom, og de bør være av den størrelsen at man får mer enn en seng inn der. (Utrolig hvor mange små barnerom det finnes i rekkehus. Hvor i all verden skal de gjøre lekser?) Jeg vil også ha en liten hageflekk jeg kan slippe ut ungene i. Jeg trenger ingen svær enebolig med stor tomt. Jeg syntes det er ille nok å rengjøre 80 kmv. Dessuten har jeg pollenallergi, så for mye gress er ikke bra. Jeg stresser veldig mye med dette nå. Grunnen er at guttungen begynner på skolen til høsten. Jeg vil helst ha bolig i orden før dette, så ikke han må flytte midt i skoleåret. Jeg føler meg som denne smilyen: . Jeg ser for meg at vi ender opp som "økonomiske flyktninger" i en litt landlig kommune på østlandet, selv om vi har mest lyst til å bli boende i Bergen.