Kunne du tatt livet av noen?
Den overskriften hørtes nok passe toskete ut, men "kunne du drept noen" hørtes faktisk verre ut...Og jeg lurer litt, faktisk...
Satt og snakket med en kollega i dag, om hvorvidt mennesker som sådan er i stand til å ta livet av et annet menneske. Vi var svært enige om at slikt sikkert var situasjonsbetinget, men jeg ble litt satt ut et øyeblikk;
Høst; Jeg kunne aldri tatt livet av noen, det er jo helt absurd...Det finnes alltid noe mindre alvorlig, selv i selvforsvar, skade eller noe slikt, men ikke ta livet av noen....:O
Kollega; Men hva om det ikke var du, men barnet ditt som var truet, eller som var blitt skadet av noen?
Og jeg kjente det, som en virkelig knyttneve i magen, at jeg tror faktisk jeg virkelig kunne tatt livet av noen da. Jeg har jo hørt andre si at de ville "drept for ungen sin", men jeg har aldri kjent det slikt før. En slags følelse av "hvitt sinne", iskaldt, ikke sånn "hysterisinne" som man får når en eller annen dust har skrapet opp bilen eller gravd opp halve hagen, men en iskald klump i magen og en intens lyst til å gjøre vondt....
Jeg aner selvsagt ikke om jeg i en reell situasjon ville kunne gjennomføre noe slikt, men det sinne som var inni meg bare ved tanken...Stakkars den som hadde rørt barnet mitt ja....Litt sånn løvemammafølelse...
Og nei, vi er ikke særlig rare på jobben min...Men vi har mange underlige og interessante diskusjoner, da...
__________________
Høst(Vesla 2002, Junior 2010, Knøttet 2015)
Though my soul may set in darkness, it will rise in perfect light; I have loved the stars too truly to be fearful of the night.
|