Helt husmorhappy

[him]

Det livet som beskrives i artikkelen er jo et luksusfenomen. I dag er dette mer luksus enn å ha en bil til 500.000,-. Og deltidsarbeidene finnes helt sikkert i alle valører, fra de som "trenger fri for å bake muffins" til de som er pokka nødt for å få hverdagen til å gå rundt.

Personlig kunne jeg godt ha tenkt meg en redusert stilling hvis jeg/vi hadde økonomi til det. Men jeg hadde nok ikke bakt boller. Ikke fordi det er feil å bake boller, mer fordi jeg trenger et mer strukturert opplegg. Men jeg kunne veldig godt ha tenkt meg å vært fosterhjem, jobbet for Røde Kors. Altså en fritid med mening. Eller prøvd å startet egen bedrift. Studert.

Dette med at man har et samfunnsansvar for å jobbe har jeg ikke tenkt helt over enda. Jeg vet egentlig lite om hvor mye staten finansierer av utdanningen, men det må være en god del. Utdannelse er jo gratis i Norge i dag, og noen må jo betale for professorene, skolene, labratoriene etc Jeg tror uansett ikke det å jobbe noen år redusert er å gi blaffen i samfunnsansvaret. Men det er en interessant tanke. Jeg lurer litt på om det var i 94 med reformen i videregående kom som blant annet skulle hindre folk fra å hoppe fra fag til fag? Tror også at man bare får begynne på tre kurs på videregående per i dag? Etter det ramler man bakerst i køen?