"Hvorfor drikker du ikke"

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg spiser potetgull. Men jeg spiser ikke skalldyr og fisk. Og jeg blir som sagt stadig spurt om hvorfor, ja. Og møtt med oppskrifter jeg bør prøve, besserwissermeninger om at jeg ikke har smakt bra nok fisk, latter fordi jeg ikke liker noe som ALLE synes er SÅ godt osv.

Men nei, en psykologisk betinget grunn har jeg aldri blitt spurt om. Aldri hørt noen andre blitt avkrevd dette heller, men det må jo være irriterende hvis du støtt blir spurt om det.

Jeg begynte for øvrig å drikke for å bli full;-)
Men å bli full er ikke årsaken til at jeg i dag liker rødvin til biffen med familien på en søndag. Det jeg drikker i dag, drakk jeg nok ikke da jeg var 15 og omvendt.

All den tid min motvilje ikke har med smaken å gjøre, (jeg kan ikke si jeg ikke liker smaken, jeg har ikke smakt) men med VILJEN, så blir det på et vis psykologisk. De er ikek noe fysisk, ingen sykdom, ingen grviditet, ingen medsin, ingen fysisk årsak. Og det som ikke er fysisk, de er psykisk, sant?

Ettersom ting som min bakgrunn som mobbeoffer, ikke en fysisk årsak, min motvilje ot å bruke penger på det, ikke en fysisk årsk, min motvilje mot å bli full/miste kontrollen, heller ikke en fysisk årsak, det er det psyksike her også... Ja, så føler jeg at jeg avkreves en "psykologisk betinet forklaring". For all den tid "nei, jeg bare gjør ikke/vil ikke det" etterfølges av gransking av årsak... ja, da føles det, litt satt på spissen, slik.

Av akan-årsaker har vel hele vinlotteriet egentlig vært oppe til diskusjon, vi er vel rundt 30 stykker som får tilsendt denne konvolutten for å kjøpe vinlodd, statistisk sett kan det være akan-årsaker til at det ikke er så heldig. Dette ble enstemmig nedstemt som at "alkoholikere har seg selv å takke" og nedsettende kommentarer om dette som medførte at jeg rett og slett bare gikk fra bordet, det var støtende på generell basis, og særlig siden jeg samme uke mistet min alkoholiker-onkel. (Ja, i helt ærlige nok situasjoner hender det at jeg nevner det også som en mulig forklaring på mitt avhold, men jeg var aldri nært berørt av hans alkoholisme egentlig. sårt at han døde av det likevel.) Det var på den tiden rett og slett et PRESS for å delta i vinlotteriet også, men en dame som hadde dette som sitt personlige prosjekt, og fulgte konvolutten fra kontor til kontor og klaget i lunsjen over at ikke alle kjøpte 4 lodd, så det ble så lite penger å kjøpe vin for. Hun presterte også å skrive på, og si, at "husk at overskuddet går til en god sak", som om pengene ble levert til barneklinikken eller noe sånn, så gikk det altså til festen vår, og det året atpå til til drikken...

Jaja, dette er kanskje en liten kjepphest for meg...