Mobil, skikk og bruk

[amylin]

Jeg er fryktelig lite avhengig av mobilen min. Faktisk kan den ligge i jakkelomma på lydløs i flere døgn uten at jeg ser på den. Skaper selvsagt litt irritasjon hos venner og mannen, men de har nå vent seg til at jeg ikke er tilgjengelig hele tiden på mobilen. Jeg velger litt når jeg tar den eller ikke. Legger jeg ungene, tar jeg verken mobilen eller fasttelefonen. Har til og med klart meg uten mobilen i en uke, fordi den var tom for batteri og jeg fikk bare ikke somlet meg til å lade den.

Jeg synes mobiltelefoner gjør oss altfor tilgjengelig. Vi mister litt av privatlivet når jobb, familie, venner og ikke minst selgere kan nå oss til alle døgnets tider. Alt skal skje så raskt nå. Vi må ringe for å si at vi ses om fem minutter, jeg går inn av døra nå osv. Det er helt i orden med mobiltelefoner, men jeg synes det er greit å bruke den med måte. Vi må ikke ta telefonen mens vi skifter bleie på ungene, står i kassa og skal betale, sitter i jobbmøte, spiser 5-retters middag med venner på nyttårsaften osv. Ting kan vente. Verden stopper ikke om vi lar noen samtaler vente et par timer. Og ja, jeg ser at noen samtaler er nødvendige, som tlf fra bhg om syke barn osv, men i hovedsak kan de fleste samtalene vente.