Sv: Barnefrie soner, er det helt problemfritt?
Opprinnelig lagt inn av Esme, her.
Jeg tror de fleste kan skjønne og se fordelene, jeg er mer skeptisk til hva slags konsekvenser det har for samfunnet om dette blir mer utbredt. Er det bra for et samfunn at forskjellige aldersgrupper lever adskilt?
Jeg tror det vi ser er en naturlig svingning av pendelen. Etter en del år hvor barna har bredt seg ut over enhver arena, så ser vi nå at det svinger tilbake. Jeg tror til og med det er bra for både barna og alle andre. Hvordan skal jeg forklare, det er dette med "alt med måte". I løpet av 80- og 90-tallet har barna fått dominere mer og mer i samfunnet. Vi har hatt et samfunn som har vært svært barne-tilpasset. Ferier på arbeidsplasser legges opp rundt barnehagens ferie, selv om bare 10 % av de ansatte har barn i den alderen. Foreldre har med seg ungene på jobb når barnehagen har planleggingsdag. Barna er med som en selvfølge i alle sosiale sammenhenger.
Og til slutt blir det for mye av det gode. Jeg tror ikke vi er på vei til Margrethe Munthe-land. Men at man etter hvert innser at samfunnet består av MER enn barn. Barna er EN del, men ikke den eneste, ikke den største, og strengt tatt ikke den "viktigste" heller. Man anerkjenner gradvis at også barnløse er verdifulle mennesker... og at noen til og med velger å være barnløse. Og man anerkjenner nå at det finnes arenaer hvor ikke barna skal være i fokus.
Mange barn har de siste 20 årene blitt oppdratt til å være sentrums-personer. De står i fokus, og de forventer å stå i fokus. Barnet fyller rommet, på et vis.
Jeg tror derfor at dette er en nødvendig svingning, og det kan godt hende det vil gå litt for langt i andre retningen om noen år, og i såfall vil pendelen svinge tilbake igjen.
|