Jeg har kjøre-skrekk

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Noba, her.

Jeg ler i alle fall ikke. Jeg er enda verre enn deg, jeg har ikke kjørt siden høsten 2002.

I mange år har jeg fått råd om at jeg bare må kaste meg ut i det og kjøre og kjøre og kjøre så blir det så bra så. Jeg "mobbes" og presses og merker folk synes jeg er litt håpløs og en megapyse. Men det er så himla lett å si at det er bare å kaste seg ut i det når man ikke er redd selv. Jeg kan godt si det samme til de som har flyskrekk, for det kan jeg virkelig ikke fatte at noen kan være redd for (statistisk sett er det mye større sjans for at noe skal skje i en bil enn i et fly..). Denne angsten er like irrasjonell som mange andre fobier og jeg skjønner jo at man på et vis bare må konfrontere seg selv med frykten, men for meg er det helt ufattelig hvordan jeg skal kunne klare det.

Likevel så skal jeg en dag klare dette. Om ikke annet skal jeg tørre å kjøre til barnehagen, butikken og etterhvert når ungene begynner på fritidsaktiviteter. Jeg vet bare ikke helt hvordan.. Jeg skal i alle fall ta kjøretimer igjen og mulig det og finnes noe hjelp å få hos en eller annen terapeut? Det høres så latterlig ut, og jeg skjønner på sett og vis at folk fniser av meg, men for meg er dette virkelig alvorlig. Jeg er LIVREDD. Likevel vil jeg mestre dette på et eller annet vis. Jeg må bare våge å ta det første skrittet, foreløpig har jeg ikke gjort annet enn å utsette det og gi svevende svar til alle de som maser på meg og ler av meg.

Ja, det er fryktelig med alle som synes vi er pyser og ler av oss, jeg opplever det hele tiden. Det er veldig sårt når venner himler og kaller meg pyse, og selv om ikke alle gjør det åpenlyst vet jeg hva de tenker innerst inne, og det sårer. Jeg forstår heller ikke hvorfor folk feks. har flyskrekk, men jeg skjønner jo at angst er irrasjonell og folk kan få angst av det meste.