Lønsj

[Sultana]

Jeg angrer på at jeg så den.

Voldtektsscenen var ubehagelig lang, typisk norsk, fullføre hele samleie og ingen musikk f eks, for å mildne det litt. Jeg måtte bare lukke øynene. Da den begynte rykket jeg til, som for å få han bort. - Hey! Heey, ikke gjør det der da! Alt de hadde behøvd å vise var at han holdt henne fast. Egentlig bare de bevegelsene av dyna som viste at han tok av seg trusa...alle skjønte vel hva som kom til å skje da...
Helt greit med ekte (vel, nesten ihvertfall...) sex på film altså, men jeg liker nok best en mellomting mellom daysofourlife-sex og norskfilm-sex. Voldtekt likes ikke.
Måke i barnevogn var så stygt og grusomt at jeg var nær ved å forlate salen. Det gjorde virkelig vondt.
En annen ting, som stakk i meg, før de virkelig fæle tingene, var etter slaget hun fikk i trynet, da babyen gråt og hun følte et eller annet, skyldig eller bare tom. Vet ikke hva det var, men det stakk ihvertfall.
Jeg tåler heller lite. Har ikke vært på kino på år og dag, har levd i min lille småbarnsboble egentlig. Jeg tenkte jeg skulle se en ok og "lett" film, uten å undersøke noe særlig på forhånd. Og lille meg ble skuffet allerede da pappan til Leni døde (- Hva? Skal folk dø i denne filmen? Hva er vitsen med det da?) eller da Christer viste seg å være en egoistisk type, nede i vaskekjelleren.

Hva var poenget med prologen?
Hva var poenget med dama i rullestol? Opplevde hun at "idyllen gjenoppstår"?
Hva var poenget med alle de måkene som kom, og bilen som kræsjet inn i Lønsj?

Og en annen ting. En måke kan vel ikke stå på et gelender på en slik balkong, for en måke skal jo ha svømmeføtter? Synes nesten det så ut som den hadde vanlige fugleføtter jeg...

Jeg ble sittende til etter rulleteksten, for å se om det kom mer etter den...noe det selvsagt ikke gjorde.