Sv: Konfirmant 2020
Hvis vi hadde hatt problematiske familieforhold, der det ikke ville blitt særlig hyggelig å samle familien, så hadde jeg også prøvd å styre ungene unna familieselskap. Da jeg selv konfirmerte meg var det kun min mormor som var der (og som var invitert) fra familien. Alle de andre gjestene var bare venner av familien. Vi hadde heller ikke middagsselskap, vi hadde bare kaffe. Jeg husker det forresten ikke som spesielt sårt i det hele tatt. Tanter, onkler og søskenbarn på farsiden hadde vi svært liten kontakt med, det ville rett og slett vært rart å ha dem der, jeg kjente dem ikke noe særlig, og om foreldrene mine hadde insistert på at de måtte inviteres hadde jeg reagert. Farmor og farfar var svært strengt indremisjonskristne, og sterk motstander av humanistisk konfirmasjon (som var det jeg valgte), og det ville nesten vært en hån å invitere dem. De hadde aldri kommet uansett, og hadde de gjort det ville det ikke blitt særlig hyggelig. Min eneste onkel på morsiden var alkoholiker, og ville neppe greid å holde seg edru hele den dagen, samtidig som det ville gjort mamma fryktelig nervøs å ha han der. De vennene av foreldrene mine som var der har stilt opp og vært mye mer som tanter og onkler enn noen i slekta. Det var et veldig hyggelig selskap, og jeg savnet ikke å ha slektninger der.
Så det var uaktuelt for oss, slik familieforholdene var da, å ha et tradisjonelt konfirmasjonsselskap med tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre.
Om forholdene var slik, og ungene likevel ønsket å konfirmere seg, så hadde jeg foreslått en annen type feiring. Som å ta med de aller nærmeste på hotellweekend, bare ha vennefest, eller gjøre noe helt annet. Men i ditt tilfelle ville jeg først og fremst hørt med svigerforeldrene (det vil si fått mannen til å gjøre det), om de selv trodde de ville komme, også tatt det derfra.
__________________
µ 05 07 07
Sist redigert av My : 10-05-17 kl 11:24.
|